906. Historien om Trond Tråkkemaskin
- Kommer ikke Snart Snø, sa M da fru Fantasia satte seg ved siden av henne den kvelden.
- Det samme spør Trond Tråkkemaskin der han står og venter på å komme ut for å kjøre spor, svarte feen. – Vi tar turen til ham, sa hun og drysset stjernestøv over M.
Da de kom til stallen der Trond stod, hørte de høylytt snorking. Trond sov så dypt at det var vanskelig å vekke ham.
- Han venter nok på Snart Snø, sa feen til M. – Det er viktig å hvile ut før snøen kommer. Da blir det lange dager for Trond.
Mer skulle det ikke til før Trond våknet og blåste ut en svart sky av stinkende eksos.
- Var det noen som sa snø, brummet han. – Jeg drømte akkurat at jeg var ute og kjørte opp skiløyper. Det var slik en fin drøm.
- Det var nysnø på trærne og knallblå himmel. Og så våkner jeg her i stallen.
- Det er ikke lenge til nå, svarte feen. – Snart Snø er kommet oppe i fjellet på Henningvola, så hvis du har lyst, kan vi dra opp dit nå?
- Men jeg kan jo ikke kjøre på snøbare veier opp dit? Dessuten så er det jo kvelden.
- Det gjør ikke noe. Jeg har en lastebil til deg stående utenfor. Dessuten er det månelyst, og du har jo lykter. Hvis du vil, drar vi opp dit med en gang?
Trond Tråkkemaskin var ikke sen med å kjøre ut og opp på lastebilen.
- Her ute var det deilig og kaldt, sa Trond. – Og jeg kjenner det lukter Snart Snø. Tråkkemaskiner kan lukte slikt.
Vel oppe på Henningvola traff de på Skinnleik Skiløper og Lars Langrennsski. Skinnleik hadde allerede gått en runde i lysløypa. Lyset var ennå ikke slått på og Skinnleik hadde måttet tråkke spor i lyset av hodelykten sin.
- Så fint at du kom, sa Skinnleik. – Det er tungt å tråkke spor i nysnøen.
- Du har gått hele runden, spurte Trond.
Skinnleik nikket.
- Da kan jeg bare følge sporet ditt og trenger ikke tenke på hvor jeg skal kjøre. Dere kan jo følge etter meg.
Dermed satte de i gang. M og feen satt inne i Trond Tråkkemaskin hvor det var godt og varmt. Det var helt mørkt ute når det kom skyer og skygget for månen.
- Der har vi sannelig Eivind Elg, brummet Trond og saknet farten. – Han var her i fjor også. Hyggelig å treffe på gamle kjente. Da tenker jeg at det ikke er lenge til vi treffer på Reinar Rein og flokken hans. De pleier å ligge i snøen og vente på meg på denne tiden. De er så vant med at jeg kjører på kveldstid at de blir liggende. Nå har jeg med Skinnar Skiløper, og da kan det nok hende at de får seg en støkk selv om reinsdyrjakten er slutt for i år. Nå håper jeg bare at myrene har frosset til innover her. Det er ikke trivelig å kjøre seg fast i vasstrukken myr om natten.
- Akkurat det tror jeg at går fint, ropte Skinnleik. – Da jeg gikk her nå nettopp, kjente jeg at det var fast og fin frossen myr over alt. Det er bare å kjøre på.
Akkurat da var det som hele myra foran dem reiste seg. Det var Reinar og flokken hans som ristet snøen av seg og sprang.
- Det er jo bare meg, brummet Trond til Reinar. – Det er ikke noe å være redde for, men når dere først er i gang, kan dere kanskje hjelpe meg med skiløypa? Dere er jo kjent i området og kan tråkke vei for meg og si fra om dere tråkker gjennom i blautmyra?
Slik gikk det til at det ble skiløype på Henningvola den kvelden. M sovnet underveis og våknet ikke før neste morgen.
Tråkk, trakk, trute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar