899. Historien om Kjartan Kjøttkake
- Kjartan Kjøttkake er en skikkelig masekopp, sa fru Fantasia og flyttet på tøyet som lå på stolen før hun satte seg ned ved siden av senga til M.
- Jeg har aldri hørt ham si noen ting når han ligger på tallerkenen sammen med Per Potet og Bruno Brunsaus, svarte M.
- Kjøttkaker snakker ikke slik som de fleste andre. Kjøttkaker tjatter. Du har sikkert hørt at noen spiser mat mens andre slafser maten i seg. Det er slik det er med Kjartan Kjøttkake også. Han er ikke så nøye på det. Det viktigste er å spise og bli spist, sier Kjartan når han ligger på tallerkenen.
- Kjartan er rund, og som de fleste andre som er runde, er han blid. Derfor liker han seg best når han får andre som er runde med seg på tallerkenen. Per Potet er en av dem.
- Per Potet husker jeg godt. Det var han som snorket så morsomt.
- En dag ble Kjartan Kjøttkake lei av å høre på snorkingen til Per Potet, og han bestemte seg for å dra ut i verden. Det eneste var at han ikke visste hvor verden var. Skulle han rulle til høyre eller til venstre eller rett frem? Kan hende var det bedre å rulle bakover? Han hadde hørt om Verdens Ende, men dit ville han iallfall ikke, for der var han helt sikker på at ferden stoppet.
- Jeg ruller dit veien vil, sa Kjartan til seg selv, og dermed rullet han.
- Kan jeg være med, spurte Bruno Brunsaus.
- Det går nok ikke, svarte Kjartan. – Du er for sausete og blir bare liggende igjen i veien. Det er bedre du blir på tallerkenen og holder Per Potet med selskap.
- Så dette er altså verden, sa Kjartan Kjøttkake da han hadde rullet en stund. – Sannelig var verden stor. Det visste jeg ikke den gangen jeg lå på tallerkenen og trodde tallerkenkanten var verdens ende. Men hvem er det jeg ser der borte? Kan hende skal vi samme veien?
Det var Sindre Skogsnile, og han hadde det ikke travelt der han skled sakte fremover.
- Hvor skal den karen, spurte Kjartan Kjøttkake og rullet opp ved siden av Sindre.
- Jeg sklir og glir, og jeg kommer nok frem til Kvelden når dagen lir, svarte Sindre.
- Hvor er Kvelden, måtte Kjartan spørre, men han rullet så fort at han ikke hørte Sindre si hvor Kvelden var.
- Jaja, ikke noe å gjøre med det, sa Kjartan til seg selv. – Fortsetter jeg nedover veien kommer jeg sikker til Kvelden. Bare jeg ikke blir spist før jeg kommer frem.
Dermed rullet han videre, både lenger enn langt og enda litt til. Til slutt kom han til en stor og mørk skog. Der traff han på Harry Hare.
- Hvor har du tenkt deg, spurte Harry.
- Jeg skal til Kvelden, sa Kjartan Kjøttkake.
- Vet du ikke at dette er selveste Røverskogen? Ingen, ikke en gang jeg, tør gå inn der når det mørkner.
- Jeg er ikke Kjartan Kjøttkake for ingen ting, svarte Kjartan og rullet videre.
- Når det blir mørkt, spiser røverne kveldsmat, advarte Harry Hare.
- Hva bryr vel jeg meg om det, sa Kjartan og forsvant inn i mørke skogen.
Siden har ingen hørt noe fra ham. Er han ikke spist, så ruller han vel ennå.
Spis, spas, spute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar