923. Historien om Tian Tiur
- Nå er det vår og Tian Tiur holder på med leiken sin, sa fru Fantasia. – Vi skynder oss ut i skogen og hører hva han holder på med.
- Jeg har hørt at Tian kan være litt skummel når han driver med den leiken sin. Han kan hoppe på både folk og dyr og vører ingen ting.
- Tian Tiur liker ikke Jeger BomBom, og når det er vår i skogen, tror han noen ganger at alle som går på to bein, er nettopp Jeger BomBom. Akkurat nå mener jeg han har roet seg litt. Han skal være ferdig med tiurleiken og er opptatt av andre ting. Han holder til på Breimyra, og det er dit vi tar turen i kveld.
Og sannelig! Der stod Tian Tiur i all sin prakt.
- Hei, sa M. – Er det deg som står her i kanten av myra.
- Er så, kaklet Tian med kraftig stemme. – Jeg går her og spankulerer og passer på at andre storfugl ikke kommer ut på Breimyra. Denne myra er nemlig min, og det er jeg som eier skogen rundt omkring. Skikkelig blåbærskog med småbusker og kratt mange plasser. Ragna Røy og kyllingene hennes holder til her også, og noen må jo passe på. Jeg og familien min har holdt til her i lange tider.
- Hvor lenge da, måtte M spørre.
- Det er iallfall lenger enn manns minne. Jeg har hørt historier om den gangen Peter Christen Asbjørnsen vandret i skogen min. Peter Christen var en rar skrue. Av alle ting samlet han på eventyr. Det gjorde han sammen med Jørgen Moe. Den gangen var det både troll og huldrer i skogene nord for Oslo, har jeg hørt. Ikke nok med det. Det var både trolltiurer og trollharer og mange andre skumle dyr.
- Nå må jeg spørre om en ting, sa feen. – Er det sant hva jeg har hørt at det var noen i tiurfamilien som var de første som fant opp titallsystemet?
- Det kan nok stemme, sa Tian. – Når vi holder på med tiurleiken, er det viktig å kunne telle. Det lærte jeg av Gabriel Gammeltiur som lærte det av moren sin. Når hun skulle legge egg, var hun nøye på at det ikke ble mer enn ti. Hvis hun la et snes egg, ble det alt for mange kyllinger å passe på.
- Hvor mange er et snes, spurte M.
- Det er tjue, og da kan du tenke deg at det ble mange å holde styr på. Noen mente at ti var for lite, og at det var greit med et dusin eller tolv egg, men moren til Gabriel syntes det var enklere med ti. Det hun ikke tenkte på, var at det ble mye enklere å regne med tall fra 0 til 9. Ikke alle var enige i det. Peter Christen Asbjørnsen syntes det var greit den gangen det var noe som het speciedalere. Speciedalerne var laget av sølv, og sølv kunne brukes til å skyte både troll og trollharer. En speciedaler var fem ort eller etthundre og tjue skilling på Asbjørnsens tid. Det var liksom mer eventyr den gangen man kunne ha daler og skilling på kistebunnen, mente Asbjørnsen. Likevel greide han ikke å stoppe Norges Bank som hørte på moren til Gabriel Gammeltiur og begynte med kroner og ører i 1875. Den gangen var det både ettøringer, toøringer, femøringer, tiøringer, tjuefemøringer og femtiøringer. Nå er alle sammen forsvunnet og det er bare kronestykker igjen.
- Hadde Asbjørnsen fått bestemme, skulle Norges Bank fått bank da speciedalerne bare forsvant, avsluttet Tian Tiur.
Dill, dall, dute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar