lørdag 5. mars 2022

1001 godnatthistorier - 897. Historien om Ulrik Snøugle

 

897. Historien om Ulrik Snøugle

-          Ulrik Snøugle var litt sent ute da uglene fikk delt ut fargene sine, sa fru Fantasia og flyttet på hodeputen før hun satte seg ved siden av M. – Han holdt til langt i nord mellom snøfjellene hvor han jaktet på lemen. Da han omsider kom frem, var det ingen farger igjen. Derfor er han hvit den dag i dag.

 

-          Akkurat det er helt greit, synes Ulrik. – Det ville vært kjedelig om alle fuglene var fargerike og opptatt av siste mote i fjærdrakt, mener han.

-          Hvordan er det med Ulrik, spurte M. – Har han ullsokker på føttene sine? Jeg har sett at han er hvit helt ut til klørne.

-          Nei, sa feen, - det er fjær han har på føttene. Der er han og Ulrikke Snøugle helt like. Det eneste er at Ulrikke har mer svarte fjær i fjærdrakten, men på føttene er de helt like.

 

-          Ulrik skulle ønske at han var bedre til å svømme, men det går dessverre ikke på grunn av sokkene han har på føttene. Noen ganger kunne det vært fint med svømmeføtter. Han har sett hvordan ender og måker kan legge seg på vannet for å hvile mens han selv er nødt til å fly helt til han får land under føttene. Men det hadde ikke vært greit å fange lemen med svømmeføtter, så han prøver å være fornøyd med de føttene han har.

-          Ulrik elsker snø og vinter. Selv om det er sommer forsøker han å holde seg i nærheten av de snøflekkene som måtte ligge igjen i høyfjellet. Ulrik er litt rar sånn, men han har som mål å sette seg på alle fjelltoppene som finnes i verden, iallfall alle de som har snø på toppen. Men han er ikke rarere enn alle fjellklatrerne rundt omkring som holder på med akkurat det samme.

 

-          Hva alle klatrerne har å gjøre på de fjelltoppene, har Ulrik ikke forstått. Hadde de bare hatt vinger, men det har de jo ikke. Det eneste de har, er fargerike og fine klær uten at det hjelper der de strever seg oppover til Mount Everest og andre høye topper.

-          Da er det noe helt annet å kunne fly, mener Ulrik. – Det er bare å vente på en solrik dag nede i lavlandet og så la oppvindene gjøre arbeidet. Noen har skjønt det, nemlig de som flyr i seilfly. Noen av dem har til og med fløyet mer enn 15.000 meter over bakken. Så høyt oppe finnes det ikke lemen i det hele tatt. Derfor liker Ulrik best å fly i glideflukt rett over bakken. Der er det mye mer å se på også.

-          Ulriks neste drøm er å fly over Grønland. Det er mange tobeininger som har gått på ski der, men ingen snøugler som har fløyet så langt. Problemet er bare at det ikke er lemen der oppe på innlandsisen, og han er jo nødt til å ha noe å spise. Hvordan det skal ordnes, vet han ikke, men det ordner seg nok en gang i fremtiden. Imens får han nøye seg med å fly der det er mat å finne.

Sny, snø, snute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

Ingen kommentarer: