903. Historien om Flø Flo
- I kveld tar vi turen til Straumen, sa fru Fantasia. – Jeg har ikke tid til å sette meg, for jeg har tenkt at vi skal hilse på Flø Flo. Vi rakk jo ikke det for noen dager siden da jeg fortalte om Fjo Fjære og Flø Flo var på vei.
- Vi kunne gjerne ventet, synes jeg, sa M. Da fikk jeg høre at de som ikke kunne svømme, måtte løpe, men jeg kan jo svømme.
- Uansett er det best å være på land når Flø kommer. Særlig i Straumen, for der har han det travelt. I gamle dager samarbeidet han og Fjo om å male korn i Straumen. Av en eller annen grunn ble det slutt for over hundre år siden. Nå er det bare rester av muren til kverna som står igjen.
- Det er dit vi skal i kveld, sa feen. – Flø Flo renner mellom murrestene to ganger i døgnet hver eneste dag. Når Fjo Fjære er ferdig, er det Flø sin tur. Men nå må vi skynde oss, for Flø er på vei inn i Borgenfjorden.
Litt etter stod de to ved innløpet til Borgenfjorden.
- Men det er jo nesten helt stille her, sa M.
- Slik er det hver eneste gang når Fjo og Flø ikke er enige om hvem som skal ta over. Men nå tror jeg Flø er på vei inn fra Trondheimsfjorden.
De hørte og så et plask i vannet.
- At han skal ha det så travelt, sa Seihild Sei og viftet med halen. – Akkurat nå som det var stille og rolig og mye mat å finne. Dessuten synes jeg det er min tur til å være med i en godnatthistorie snart, bare så dere vet det!
- Fint at du sa fra. Jeg skal huske på at du får være med i godnatthistorie 918.
- Hvor langt er du kommet nå, spurte Seihild.
- I kveld er det historie nummer 903, så det er ikke lenge til.
- Så fint, svarte Seihild, - men nå må jeg svømme inn i Borgenfjorden. Jeg kjenner at Flø er på vei.
Dermed slo hun med halen og forsvant.
- Jeg så henne nok, sa Flø Flo og laget noen skikkelige strømvirvler. – Det var bra hun forsvant. Vel er Seihild flink til å svømme, men hun er ikke så sterk som jeg.
- Hvis du er så sterk som du tror, hvorfor holder du ikke på med å male korn slik som du gjorde for hundre år siden?
- Er ikke jeg sterk, sier du, protesterte Flø. – Jeg var så sterk at en gang det var skikkelig springflo, så greide jeg å rive hele mølla. Det var noen ingen niører som nok ikke helt visste hvor sterk jeg var den gangen. Jeg vet at de forsøkte å dekke over at de ikke dugde i jobben sin. De skyldte på snekkerne som hadde bygd det store vannhjulet, men sannheten den gangen var at de ikke hadde undersøkt og funnet ut hvor sterk jeg kan være. Dermed gikk det galt.
- Ingen niører? Det har jeg aldri hørt om før?
- Da tror jeg ikke du har vasket deg i ørene flere kvelder på rad. Bare spør Torunn Pensjonist om du kjenner henne. Hun vet hva ingen niører er for noe. Det har hun sagt helt fra hun var liten, helt fra den gangen hun spiste basonost på brødskiven.
- Basonost?
- Har du ikke hørt om egg og bason heller?
- Du mener vel egg og beiken? Ja, det skrives jo bacon.
- Dette her blir bare tull, mente Flø Flo. – Til og med Per Egil Hegge fra Inderøy som arbeidet i Språkrådet som bestemmer hvordan ord skal skrives, gikk inn for at beiken skal skrives bason, eller var det bacon? Nå er jeg ikke sikker lenger. Dessuten har jeg det travelt med å komme meg inn i Borgenfjorden. Det må jo være ett fett. Alle vet jo at Cecilie uttales med s, ikke k. Det ville tatt seg ut om det var jenter som het Kekilie. Men nå må du unnskylde meg. Lurer du på noe mer, får du spørre Torunn Pensjonist neste gang du ser henne. Hun vet mer enn de fleste om ingen niører og bason og jenter som heter Cecilie.
Dermed forsvant Flø Flo og etterlot seg bare noen kraftige strømvirvler.
Fli, flø, flute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar