916. Historien om Ormen Lange
- I kveld vil jeg fortelle en lang historie, sa fru Fantasia og satte seg ned ved siden av M.
- Ikke så veldig lang, håper jeg, for jeg er litt trett nå.
- Det er den jeg skal fortelle om som er lang, sa feen. Historien er om Ormen Lange, et stort langskip som Olav Tryggvason lot bygge for over tusen år siden. Ingen vet helt hvordan Ormen Lange så ut. Snorre Sturlason som skrev Heimskringla med Norges kongesagaer for åtte hundre år siden, fortalte ikke hvordan det gikk med langskipet, men det sies at skipet ble så ødelagt i slaget ved Svolder at det ikke lot seg reparere.
- Nå skal vi gjøre noe ingen har gjort før, sa feen. – Vi skal ta turen til Ladehammeren ved Trondheim for over tusen år siden da Ormen Lange ble bygget.
- Går det an, da, spurte M.
- Alt er mulig når jeg åpner posen med stjernestøv.
Plutselig stod de ved Ladehammeren. Et stort skip lå ved stranda. Mange mennesker gikk omkring og hadde helt andre klær enn M var vant til å se. Byen var også annerledes og mye mindre enn sist hun var i Trondheim.
- Det er best at du kommer inn under drømmekappen min, sa feen. – Hva som skjer om folk her ser oss, er ikke greit å si. Det er best å være forsiktig.
Det var da de hørte en knirkende stemme som kom fra langskipet.
- Jeg ser dere nok, sa stemmen.
- Hvem er du, spurte M. Hun var redd i stemmen.
- Jeg er Ormen Lange, det gjeveste langskipet som er bygget i Norge. Jeg trodde nesten ikke jeg skulle komme på sjøen, for det var en mann som het Torberg som var misfornøyd med byggingen. Dermed tok han øksa og hugget løs på meg. Kong Olav så dette, og fikk stoppet Torberg i siste liten. Torberg fortalte hvorfor han skavhogg meg, og kongen bestemte at han skulle lede resten av byggingen. Torberg fikk senere tilnavnet Torberg Skavhogg. Men nå er det visst like før jeg skal settes på vannet. Vil dere være med, så hopp om bord!
- Tør vi det, da?
M så opp på feen.
- Går det galt, så har jeg posen med stjernestøv. Da er vi berget uansett hva som skjer.
Litt etter gled langskipet ut i sjøen til stor jubel fra alle som stod omkring. Det var det staseligste skipet som var sett på de kanter.
- Bare vent til jeg får opp storseilet, så skal vi seile en tur på Trondheimsfjorden. Det er vind og god bør innover i fjorden.
Litt etter var Ormen Lange på vei innover Trondheimsfjorden. Himmelen var blå med bare noen få skydotter innover.
- Kan vi seile inn til Straumen, spurte M. – Jeg begynner å bli sulten og har lyst på inderøysodd.
- Det har jeg ikke hørt om, svarte Ormen Lange.
- Sjøen står fire-fem meter høyere nå enn da vi dro hit, sa feen. – Jeg tror ikke Straumen er der i det hele tatt. Og inderøysodd er det nok ikke noen som har hørt om.
- Men jeg er sulten, sa M. – Og jeg har lyst på inderøysodd.
- Da er det bare en ting å gjøre, sa feen og fant frem posen med stjernestøv.
Et øyeblikk senere var de tilbake. Litt etter lå M og sov og hadde glemt at hun var sulten.
Ling, lang, lute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar