894. Historien om Fjo Fjære
- I kveld tar vi en tur til Hoøya og hilser på Fjo Fjære, sa fru Fantasia og satte seg så vidt på sengekanten før hun reiste seg igjen.
- Vi må skynde oss litt, for jeg vet at Flø Flo er på vei. De to blir aldri enige om hvem det er som skal bestemme.
- Det vet jeg, for jeg har sett dem begge to når de holder på i Straumen i Inderøy.
- Få på deg skoene dine, så drysser jeg litt stjernestøv over deg, sa feen.
Litt etter stod de ved stranden på Hoøya.
- Men hvor er alt vannet blitt av, sa M. – Det kan vel ikke bare forsvinne? Her var det jo masse vann før, og nå er det bare borte! Det er det rareste jeg har sett. Det der hender aldri i sjøer med ferskvann.
- Jeg kunne nok forklare deg hva som skjer, men det tar litt tid, og da kan det jo hende at Fjo Fjære har forsvunnet, og det vil vi jo ikke. Vær litt forsiktig så du ikke sklir i all tangen som ligger her.
- Er det hun som ligger og skvalper i vannkanten, spurte M.
- Jeg ligger absolutt ikke og skvalper, Jeg snakker med meg selv og alle de andre som holder til i fjæra.
- Men jeg ser ingen i det hele tatt, og jeg hører bare at du småskvalper for deg selv.
- Nå har jeg ikke hørt på maken. Kan hende har fru Fantasia vært litt for sparsom med stjernestøvet i kveld. Jeg tror du trenger et lite ekstra dryss.
Da skjedde det noe helt merkunderlig. M krympet og krympet og krympet. Hun forsøkte å skrike, men stemmen hadde også krympet. Det rare var at nå hørte hun et mylder av lyder i fjæra. Det surklet og boblet og var fullt av rare stemmer. Plutselig var det en eller annen som sprutet på henne slik at hun ble kliss våt. Uten at M visste det, hadde hun tråkket på en liten hjertemusling som gjemte seg i sanden.
- Oj! Der ble jeg våt!
- Du må se deg for, sa Hjalte Hjertemusling, for han var det. – Du tråkker jo rundt som om du var Elvis Elefant her i Fjo Fjære.
- Ja, stemte Fjo i. – Slik er det. Alle tror de kan gjøre som de vil før Flø Flo kommer. Men det er viktig å vise hensyn. Bare sett deg ned på den steinen der og du vil se noen av dem. Du aner ikke hvor mye småkryp som skjuler seg mens de venter på at vannet skal stige igjen. De fleste gjemmer seg i tangen slik som Kåre Krabbe og familien hans. Men hva er det jeg ser – nå kommer visst Flø Flo i full fart. De som ikke vil bli våte, må løpe nå.
Dermed begynte M å springe, men hun var så liten at selv om hun løp alt hun orket, var Flø raskere. Hadde ikke Fru Fantasia vært i nærheten, hadde hun iallfall ikke rukket hjem til sengetid.
Fjær, fjar, fjute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar