904. Historien om Tulla Tunge
- Det er merkelig at jeg ikke har tenkt på det før, sa fru Fantasia og satte seg på sengekanten ved siden av M.
- Hva da, spurte M.
- Å fortelle historien om Tulla Tunge, svarte feen.
- Det er så sant som det er sagt, sa Tulla Tunge inne i munnen til M, for det var der hun holdt til.
- Nå får det være nok, sa Tulla. – Nå har jeg hørt på over ni hundre godnatthistorier. Snakket litt rett som det er, har jeg også gjort. Sannelig er det min tur å komme med i en historie etter all denne tiden.
- Jeg trodde det var jeg som snakket hele tiden, forsvarte M seg.
- Det tror du, ja, men slik er det ikke. Hadde det ikke vært for meg, ville du hatt problemer med å si noe i det hele tatt. Hvis det hadde vært opp til meg, hadde jeg gått min vei og levd mitt eget liv. Du aner ikke hvor mye jeg har gått gjennom her inne i munnen din.
- Sier du det, sa M.
- Det har seg nemlig slik at alt du putter i munnen, er jeg nødt til å smake på. Enda bra at du ikke tar en skje med Møllers tran hver dag, du vet den som smaker skikkelig tran. Jeg har hørt fra bestemoren min, Tullemor Tunge, at det var en sann lidelse når det var trantid. Hver eneste morgen var det tid for tran.
- Men hva med lørdagsgodtet, spurte M. – Det liker du vel?
- Der har vi det igjen. Du kunne vel ha spurt meg hva jeg liker at du putter i munnen?
- Men jeg har jo ikke visst at du var der, sa M. – Når du ikke sier noe, hvordan kan jeg vite hva du liker?
- Da sier jeg det nå. Neste lørdag vil jeg ha mer karameller, og det skal være Smyril Smørbukk, for han er en ekte fløtekaramell.
- Det skal jeg huske på, svarte M. – Er du fornøyd nå?
- I dag er det bare mandag, og det er lenge til lørdag. Jeg skulle gjerne hatt en liten fløtekaramell akkurat nå. Det er utrolig så mye bedre allting går etter at jeg har smurt tungebåndet med en fløtekaramell.
- At jeg ikke har tenkt på det, sa M. – Men hvis jeg spiser ti fløtekarameller på lørdag, vil det kanskje vare en hel uke?
- Akkurat det tror jeg at jeg vil være fornøyd med. Da blir alt lettere. Det er jeg sikker på. Du har sikkert hørt mange si når det er noe de ikke kommer på at «jeg har det på tungen»? Det er da det hjelper å få noe søtt. I gamle dager spist folk noe de kalte brystkarameller. I dag er det mange som putter i seg noe de kaller Fisherman’s Friend når de har problemer med å få sagt hva de skal si. Men jeg foretrekker altså fløtekarameller.
Det var da det skjedde. Plutselig skrek Tulla Tunge. Det var Tarald Tann som klemte til rett på spissen av Tulla.
- Nå får det være nok med alt dette søtsnakket, sa Tarald. – Lørdagsgodt er lørdagsgodt. Det er ikke bare du som skal bestemme hva M putter i munnen. Jeg vil også ha et ord med i laget.
- Nå, nå, sa feen. Er det ikke på tide at dere to tar det med ro? Dessuten er det sengetid nå, og det er ikke mange dagene til lørdag.
Tann, tung, tuttelute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar