893. Historien om Stina Strikkepinne
- Se hva jeg har med her, sa fru Fantasia og trakk frem en strikkepinne som hun hadde gjemt under drømmekappen.
- Men det er jo bare en helt vanlig strikkepinne?
- Ikke snakk så høyt, for Stina Strikkepinne kan høre hva du sier, svarte feen.
- Jeg hørte det nok, sa Stina. – Er det takken for at jeg har strikket hele mitt liv? Det skulle ikke fordundre meg om du har flere gensere som jeg har strikket?
- Det heter forundre. Ikke fordundre.
- Det kan vel være det samme om jeg sier fordundre, frodundre eller noe helt annet? Du skjønner hva jeg mener. Du må passe deg så jeg ikke stikker. Jeg kan ikke bare strikke, jeg kan stikke også!
- Unnskyld, sa M. - Det var ikke meningen å fornærme deg. Og den genseren du har strikket er virkelig god og varm.
- Jeg liker best å strikke med ull, sa Stina. - Å strikke med annet enn ull er tull i grunn. Dessuten hjelper jeg jo Sauhild Sau. Man kan bare tenke seg hvordan hun ville se ut om det ikke var noen som klippet henne av og til. Jeg har møtt noen sauer som ble veldig glade da jeg fikk dem klippet.
- Jeg har ikke tall på hvor mange sauer jeg har hjulpet, men det er ikke få.
- Men du kan da ikke klippe, spurte M.
- Nei, men jeg får bestandig hjelp av Saxo Sauesaks. Han kan kunsten å klippe sau. Ullgarn er vel og bra, men noen ganger har jeg ønsket å hjelpe andre dyr med å kvitte seg med pelsen. Jeg har sett flere hunder som ser ut til å være plaget av all pelsen de drar på.
-
- Men så snart de får øye på Saxo, sier de nei takk. Til og med noen mennesker drar rundt på mye mer hår enn de trenger. Jeg har sagt at jeg kan strikke noe av håret deres, men alle har de sagt at det er de ikke interessert i.
- Dem om det. Jeg har nok ull å strikke av. Da var det annerledes i ordentlig gamle dager. Jeg tenker på den gangen folk i nord heller kledde seg i skinnfeller fremfor å spinne garn og strikke. Folk begynte først å strikke den gangen de begynte å holde husdyr. Etter å ha brukt hele sommeren til å samle gress og annet spiselig til dyrene, måtte de være hjemme om vinteren og passe på at sau og gris og kyr hadde noe å spise og drikke. Innimellom hadde de mye tid, og den tiden brukte de til å strikke. Det var ikke så mye annet å gjøre på den tiden. Det går det an å lese i gamle historier fra den gang. Når sommeren var over, står det gjerne slik: «Han satt hjemme den vinteren.»
- De kunne vel ikke bare sitte, spurte M.
- Nettopp! Og da var det kjekt at jeg var der slik at de kunne bruke tiden til noe nyttig. Strikking er noe av det nyttigste som fins. Det vet vel jeg, avsluttet Stina Strikkepinne.
Strikk, strakk, strute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar