913. Historien om Vagn Hvalhai
- Jeg tenkte jeg skulle ta ham med hit, men det gikk nok ikke, sa fru Fantasia da hun kom inn til M den kvelden.
- Hvorfor ikke, spurte M.
- Han er for stor og tung og dessuten kan han ikke svømme her. Det er ingen annen råd enn at vi får besøke ham der han holder til. Jeg snakker om Vagn Hvalhai.
- Tør jeg det, da?
- En dyktig porsjon med stjernestøv er det som må til for at du kan besøke Vagn uten at du trenger å bekymre deg. Kom, så drar vi med en gang.
Da M åpnet øynene, var hun under vann. Det var akkurat passe varmt, og det var blått så langt hun kunne se. Noe stort og langt kom drivende sakte mot henne og feen. Hun hadde aldri sett en så stor fisk.
- Hei, er det dere, sa Vagn Hvalhai da han åpnet munnen.
M grøsset da hun så det store gapet.
- Ikke vær redd, sa Vagn. – Jeg spiser ikke sånne som deg. Bare se på all småfisken som svømmer rundt munnen min. Jeg spiser ikke dem heller. De holder meg bare med selskap og forteller meg nytt fra havet. Havnytt kaller jeg det.
- Jeg har hørt om Dagsnytt, sa M. – Det er i radioen hver dag.
- Radio? Det har jeg aldri hørt om. Men hvis du lytter nå, er det massevis av rare lyder her i havet. Det er Havnytt. Der får jeg vite hvor det er mat å finne og mye, mye annet. Slik har det vært i millioner av år, så langt jeg vet. Noen ganger får jeg besøk av noen som kaller seg dykkere. Egentlig har de ingen ting å gjøre i havet. De svømmer rundt en time eller to, og så forsvinner de igjen. Hva de driver med, har jeg ingen anelse om. Kanskje de går opp av vannet når de er sultne? Jeg har iallfall aldri sett at de spiser noe.
- Heldigvis lar de meg være i fred, sa Vagn. – Jeg bryr meg ikke særlig om dem heller, men synes de kan være litt klengete av og til. Da er det bare å slå med halen og svømme unna. Noen av dem gir meg små reker, og det er noe av det beste jeg vet. Jeg tror det er fordi de vil at jeg skal komme tilbake til samme plassen. Ingen av dem kan svømme særlig bra. De liker å holde seg på samme plassen. Det har jeg sett mange ganger når jeg titter opp av vannet. Inne på stranda ligger mange av dem tett i tett og gjør ingen ting.
- Noen ganger har jeg det litt moro med de som vasser ut i vannet. Jeg svømmer i overflaten og viser frem ryggfinnen min.
- Da skal jeg si det blir fart på dem. Ingen tør å bade, og jeg får ha vannet helt i fred. Kanskje de tror at jeg vil bite dem? Men som du ser, er jeg ikke farlig i det hele tatt.
- Nå synes jeg det begynner å bli litt kaldt i vannet, sa M. – Jeg tror det er sengetid. Da får du ha god tur videre. Håper jeg treffer deg en annen gang.
- I like måte, svarte Vagn Hvalhai og slo med halen før han forsvant i dypet.
Hij, hai, hute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar