914. Historien om Øyunn Østerssopp
- I kveld tok jeg med meg Sofus Soppnisse, sa fru Fantasia og holdt frem hånden da hun satte seg ved siden av M. – Han gjemmer seg her i ermet mitt.
- Det var han som bodde i Knut Knuskkjuke, var det ikke, spurte M.
- Det begynner å bli en stund siden nå, pep Sofus og tittet frem. – Nå holder jeg til sammen med Øyunn Østerssopp. Bli med, så hilser vi på henne.
Litt etter stod alle sammen ved siden av mange sopper som vokste i en liten klynge.
- Det er her jeg bor nå, sa Sofus. – Under Øyunn Østerssopp er det bestandig trygt om det skulle begynne å regne. Det fine med Øyunn er at det knapt er noen mark som kommer for å spise av henne.
- Ja, sa Øyunn. – Jeg vet ikke hvorfor, men all soppmarken liker seg best hos Krim Kremle og andre matsopper. Det er derfor jeg må passe på hvor jeg vokser. Rett som det er kommer Sofie Soppsanker med kurven sin, og da er det utrygt i soppskogen for en liten østerssopp som meg. Sofie har nemlig gått på soppkurs og lært at østerssopp er en av de beste matsoppene som finnes. Vi østerssopp er svært familiekjære og liker å vokse sammen. Finner en av oss en passe trestamme som holder på å råtne, forteller han eller hun det til oss andre. Da varer det ikke lenge før vi vokser tett i tett.
- Når jeg ser Sofie Soppsanker komme med den store kurven sin, er det ikke mye å gjøre siden jeg sitter helt fast og ikke kan røre meg. Likevel går det som oftest bra, for jeg har en avtale med Holger Hoggorm. Når Sofie ser Holger ligge kveilet opp ved siden av meg, holder hun seg på trygg avstand. Jeg ser nok at hun har veldig lyst til å plukke meg, men det tør hun ikke.
- Takk og pris for at Holger hjelper meg. Jeg har jo hørt hvordan det går med de soppene som er så uheldige å bli plukket av Sofie. De blir skåret i småbiter og lagt i varm stekepanne. Selv så langt inne i skogen som jeg vokser, hører jeg hvordan de skriker noen timer etter at det har vært soppsankere i skogen. Deretter blir det helt stille. Det er grunnen til at jeg og de andre østerssoppene har det så travelt når vi viser oss. Etter en ukes tid er vi borte igjen, men vi holder til inne i de råtne trestammene hele resten av året.
- Østen Østers har spurt om jeg ikke heller vil bo sammen med ham på østersbankene i sjøen, Der er det trygt og godt, sier han. Men jeg kan jo ikke svømme, så det er det ikke blitt noe av.
- Du skulle kanskje fått deg en redningsvest, sa M. – Det brukte jeg den gangen jeg ikke kunne svømme.
- Hadde det bare vært så enkelt, svarte Øyunn. – Det er bare det at jeg aldri har hørt om noen sopp som vokser i sjøen. Alle i soppfamilien holder til på land. Men takk for rådet. Jeg må nok leve med at Sofie Soppsanker kommer i soppskogen rett som det er.
Sipp, sopp, sute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar