910. Historien om Tallak Tallerken
- Tallak Tallerken er flat og er stolt av det, sa fru Fantasia og flyttet dyna litt til side før hun satte seg.
- Hvorfor det, spurte M.
- Sannelig spør du mye hvorfor.
- Det er fordi jeg gjerne vil vite. Når det er noe jeg ikke vet, er jeg jo nødt til å spørre, er jeg ikke?
- Da ser jeg ikke annen råd enn at vi må snakke med Tallak selv. Sist jeg så ham var han på vei inn i kjøleskapet. Der tror jeg ikke han trives.
Sannelig var det en lettet Tallak Tallerken som ble tatt ut i varmen.
- Å, det var godt å komme ut på middagsbordet, stønnet Tallak. – Jeg skjønner ikke hvem som kan ha satt meg inn i Kjølv Kjøleskap. Kanskje jeg duppet av litt. Jeg vet ikke. Per Potet likte det heller ikke. Bedre å være varm potet enn kald potet, sa han da han oppdaget hvor han var. Mørkt var det også der inne, og Per Potet er litt mørkredd.
- Javel, sa M, men nå er det en ting jeg vil spørre deg om. Er det sant at du er stolt av å være nesten flat?
- Klart det, men jeg er jo rund også. Det er noe alle kan se. Flat og rund. Det er slik tallerkener skal være. Noen er dessertallerkener og de er dypere, for ikke å snakke om dessertboller. Det er greit nok med dessert, men jeg bare spør. Er dessert mat?
- Det synes jeg, svarte M. – Når det er dessert og jeg vet at det er iskrem, passer jeg på å holde av litt plass i magen. Hvis jeg ser det ligger en dessertskje ved tallerken, vet jeg at jeg har noe å glede meg til. Noen ganger kunne jeg ønske at desserten kom først. Hvorfor den bestandig kommer sist, forstår jeg ikke.
- Det kommer av noe som heter skikk og bruk, sa Tallak Tallerken. – Akkurat hva det er, vet jeg ikke helt, men det går ikke an å spørre om alt.
- Det synes jeg, sa M. – Jeg er helt sikker på at det er en grunn til alt, og da må det jo gå an å spørre. Det er jo helt sikkert en grunn til at du ikke er helt flat?
- Akkurat det vet jeg er fordi Bruno Brunsaus ikke kan holde seg der han skal om det ikke er noen grenser for ham. Ellers tror jeg at jeg er flat for at folk ikke skal forsyne seg med for mye til middag. Dessuten er det vanskelig å skjære opp maten om den ligger på bunnen av en bolle. Jeg har snakket med Peppe Pizza om det, og han er helt enig. Noe verre enn å bli plassert i en rund og dyp bolle, finnes ikke. Flat er fin, mener vi begge to. Men ikke til dessert. Det nestverste med å være meg, er oppvasken. Selv om jeg vet det må til, så er det skummelt. Av besteforeldrene mine har jeg hørt at for lenge siden var det vanlig å bli slikket ren. Da var det aldri noen tallerkener som gikk i knas. Nå for tiden er det sjelden du ser et helt middagsservise som ikke mangler noen tallerkener. Grunner er at det gikk galt i oppvasken. Hvis bare de som vasket opp, kunne være nøye med å ta en av gangen, ville det gått mye bedre.
- Det rådet skal jeg huske på neste gang jeg vasker opp, sa M, - men nå er det tid for å sove. God natt til deg, Tallak.
- God natt til deg også.
Tallerk, tallark, tallute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar