921. Historien om Hagbart Hagesnegle
- Hvem er det som lager de slimete sporene rundt omkring i hagen, spurte M da fru Fantasia slo seg ned på sengekanten.
- Det kan være så mange, men en av dem er Hagbart Hagesnegle. Han legger ut slim for at han lettere skal komme frem.
- Jeg tror like godt vi tar turen ut og hilser på ham. Det har nettopp regnet, og det er da Hagbart liker seg best.
- Men hvem er det som er Hagbart? Det er så mange snegler ute og kryper. Noen har skall og andre har ikke skall i det hele tatt.
- Det er han med det stripete skallet, sa feen og pekte. – Tar jeg ikke feil, har han sett oss allerede. Hvis du ser godt etter, har han et lite svart øye ytterst på følehornene.
- Hei, sa Hagbart med lav stemme.
- Jeg synes du sa hei, svarte M, - men kan du ikke snakke litt høyere.
- Vi snegler har det ikke med å bruke mye energi på å snakke. Det viktigste er å komme seg frem i verden, og det er neimen ikke lett. Dessuten må vi jo spise på veien, og det tar tid når man er en liten snegle. Akkurat nå trenger jeg forresten litt hjelp. Jeg leter etter barten min.
- Har du hatt bart?
- Det er derfor jeg heter Hagbart. Finner jeg ikke barten min snart, blir jeg nødt til å skifte navn til Hag, og det går det ikke an å hete.
- Hvordan ser den barten ut, spurte M. – Skal vi hjelpe deg, må du fortelle hva vi skal lete etter.
- Den ser ut som en helt vanlig bart, svarte Hagbart. – Alle vet vel hvordan en bart ser ut?
- Det vet jeg vel. Jeg har da sett mange slags barter, men de er litt forskjellige alle sammen.
- Jeg er helt sikker på at det er noen som har stjålet barten min, for jeg vet jeg hadde den i går før jeg krøp inn i sneglehuset.
- Er du sikker på at du husket på å ta med deg barten. Jeg vet at barter vokser og blir større og større. Kan hende det ikke var plass til den?
- Barter vokser ikke så fort. De vokser i sneglefart. Det vet vel jeg som er en hagesnegle og er fra Trondheim. Det er ikke for ingenting at den byen kalles for bartebyen. Det er fordi de fleste sneglene i Trondheim med respekt for seg selv, har bart.
- Er du helt sikker på at du ikke har drømt, spurte M. – Jeg har aldri hørt om noen snegler som har bart. Når du kryper omkring på bakken, må jo en bart bare være i veien? Det er ille nok for de som har bart under nesa og ikke kan drikke av vanlige kopp. De må ha helt spesielle bartekopper.
- Jeg tror du kan være glad du har mistet den barten. Dessuten har jeg aldri sett noen hagesnegler som har bart.
- Javel, sa Hagbart. – Da er det vel bare å krype videre. Uten bart.
- Men pass deg for Gregersen, advarte M. – Hagen hans er like ved, og han liker ikke snegler i grønnsaksengene i det hele tatt. Selv om de ikke har bart.
Birt, bart, bute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar