896. Historien om Valter Vater
- Valter Vater er en raring, sa fru Fantasia da hun satte seg på sengekanten ved siden av M. – Han undrer seg over alt mulig hele tiden. Når han er sammen med den beste vennen sin, Villy Vinkel, har de bestandig noe å snakke om. Begge to vil helst at verden skal være ryddig og grei, at ting skal være vannrette eller i vinkel, men det blir aldri slik de ønsker at det skal være.
- Valter elsker å finne ut om ting er vannrette. Det er for eksempel veldig kjekt om stuegulvet er vannrett. Inne på badet er det annerledes. Er gulvet der vannrett, vil det ikke være lett for vannet å finne veien til sluket og renne ut. Villy Vinkel er ikke opptatt av vannrett eller loddrett, men synes det er viktig at gulv og vegger i hus er i vinkel. Det er ikke bestandig greit å vite hva Villy mener, men når man ser ham, skjønner man hva han det er å være i vinkel. Villy er bestandig i vinkel.
- Hadde bare verden vært så enkel som deg, ville alt vært mye greiere, pleier Valter Vater å si. – Men slik er det jo ikke. Jeg har bestandig trodd at ikke er noe så lett som å tegne en vannrett linje, men det går jo ikke her på jorda. Det er bare å ta en titt ned ute fra verdensrommet. Derfra er det lett å se at vannrett ikke er vannrett i det hele tatt.
- Vannet skulle egentlig renne alle veier når jorda ikke er annet enn en kjempediger kule. Heldigvis holder vannet seg på plass. Akkurat det vet Kalle Kano noe om, sa Valter.
- Det husker jeg, sa M. – Det var den gangen Kalle var på tur sammen med Torunn og Einar Pensjonist og havnet nede i Trondheimsfjorden sammen med Inger Inderøysodd. Der nede ble de liggende og drive fordi fjorden var vannrett. Men like ved holdt jo Fjo Fjære og Flø Flo på med å herje i Straumen. Det var bra Kalle Kano ikke havnet der, for det ville ikke gått bra.
- Etter det forstod Kalle at det var greiest å ferdes der hvor vannet var i vater, ikke i vinkel.
- Alt ender godt når det til slutt havner i Trondheimsfjorden, sa Kalle den gangen, men tilføyde at han nå trives bedre i Borgenfjorden. Der er det sjelden det er så store bølger som i Trondheimsfjorden.
- Hadde jeg fått lov til å ordne opp, skulle jeg sørget for at Borgenfjorden hadde vært i vater hele tiden, sa Valter. Dessuten ville jeg snakket med Solfrid Sol slik hun kunne vært synlig hver eneste sommerdag og helst om natten også. Egentlig burde Villy Vinkel kunnet ordne opp slik at hun stod i rett vinkel over horisonten hele tiden. Men verden er nå en gang ikke slik, avsluttet Valter Vater og sukket.
Vilt, valt, vute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar