torsdag 24. mars 2022

1001 godnatthistorier - 917. Historien om Skinnleik Skiløper

 

917. Historien om Skinnleik Skiløper

-          Skinnleik Skiløper elsker når skisporene ligger som skinner gjennom vinterskogen, sa fru Fantasia og satte seg ved siden av M.

-          Jeg liker også å gå på ski, men det morsomste er å stå ned i bakkene, mente M.

 

-          Noen ganger synes Skinnleik det går for fort i sporet og må kjøre utenom for å ha muligheten til å bremse når farten blir for stor. Det er Skirleik Skistøvel som sier fra når han synes det blir skummelt.

-          Jeg husker du fortalte om Skirleik før, sa M. - Det var han som ble solgt på billigsalg om våren fordi Konrad Konstabel lånte ham for å jakte på Kjell Kjerrakaill. Konrad hadde verdens sureste sokker, og det var umulig å lufte ut lukten.

-          Skinnleik Skiløper var innom sportsbutikken om våren og sikret seg både rimelige ski og skistøvler, men han måtte love Skirleik å skifte sokker etter hver skitur og sette ham ut til lufting etter hver tur.

-          Hvorfor heter han Skinnleik, forresten?

-          Det er fordi han er så tynn at han nesten bare er skinn og skiløperbein. Når han er ute i skiløypa, er det ofte så kaldt at han må gå alt han orker for å holde varmen.

-          Jeg trodde han gikk der og koste seg i sola, sa M.

-          Hadde det bare vært så vel. Nei, Skinnleik Skiløper går for å holde varmen.

-          Kunne han ikke heller sitte inne og se på skirenn på TV hvis han er så frossen av seg?

-          Det kunne han nok gjort hvis det ikke hadde vært at Skinnleik har en helt spesiell hobby. Han samler på snøkrystaller. Når temperaturen er lavere enn ti kuldegrader, er det så mye fint å finne. Skinnleik har med fotoapparatet sitt, stopper rett som det er og tar bilder.

 

-          Noen mener at det ikke er noen snøkrystaller som er like, men akkurat det er ikke Skinnleik sikker på. Til nå har han ikke funnet noen som ligner helt på hverandre.

-          Akkurat det vet vel Snart Snø noe om, så vidt jeg husker, sa M. – Skinnleik kjenner vel ham?

-          Snart Snø hører ikke til de pratsomme. Han er mer opptatt av å bygge snøkrystaller når han faller mot bakken. Egentlig blir Snart aldri ferdig med byggingen. Selv når han ligger på bakken, fortsetter han. Skinnleik er heller ikke snakkesalig der han løper for å holde varmen. Likevel stopper han rett som det er for å ta bilder. Noen skiløpere samler på kilometer eller medaljer. Skinnleik samler på snøkrystaller. Derfor liker han egentlig ikke alle de oppkjørte skiløypene som knuser krystallene.

-          Har Skinnleik funnet ut hvorfor alle snøkrystallene har seks armer, spurte M.

-          Han har undret seg over det, men forstår det egentlig ikke. Det er vel slik naturen er, tenker Skinnleik. Grantrærne ser ganske like ut og er annerledes enn furutrærne. Når han ser andre skiløpere i skiløypa, går de på omtrent samme måten som han selv. Slik er det bare. Det er et system for det aller meste.

-          Så rart, sa M. – Det har jeg lyst til å finne ut av når jeg blir stor. Men nå vil jeg sove.

Dermed lukket hun øynene.

Lip, løp, lute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

Ingen kommentarer: