934. Historien om Skule Skole
- Hvorfor har jeg nesten glemt å fortelle om Skule Skole, sa fru Fantasia da hun slo seg ned på sengekanten.
- Kanskje det er på grunn av navnet hans? Skule og Skole betyr jo akkurat det samme, foreslo M. – Men hvem er egentlig Skule Skole?
- Det er det mange som har undret seg over. Jeg tror vi må spørre Skule selv, sa feen og drysset en neve stjernestøv over M.
- Ser jeg riktig eller ser jeg feil? Det der er jo gamle Sakshaug skole ikke langt fra Straumen.
- Det stemmer, sa Skule Skole. Han var litt knirkete i stemmen.
- Her har jeg stått i over hundre og førti år. Jeg ble bygd i 1841, men av en eller annen grunn ble jeg flyttet to hundre og femti meter en del år senere. Da jeg flyttet, ble det bygd fjøs og skole i første etasje. Førstelæreren med familie bodde i andre etasje. Her var det skole helt til 1921. Da var det ikke plass til alle barna selv om fjøset etter hvert ble brukt som skole. At det luktet litt fjøs i skolen, syntes de fleste var greit, for det var fjøs på de fleste gårdene i Inderøy på den tiden.
- Da har du sikkert opplevd mye, sa M.
- Ja det kan du tro, svarte Skule. – Skulle jeg fortelle alt det som har skjedd innenfor veggene mine, tror jeg aldri jeg ville bli ferdig. Det får heller være. Det som har skjedd, har skjedd. Nå er jeg blitt sa gammel at jeg er verneverdig. Noen mener at jeg burde flyttes på museum, men det er jeg ikke lysten på. Å flytte hele meg, er ikke lett. Den gangen jeg ble flyttet i 1875, ble jeg plukket fra hverandre. Det var ikke så vanskelig, for jeg er bygd av laftet tømmer. Da ble jeg plukket fra hverandre stokk for stokk og satt sammen igjen. Nå har jeg hørt at noen vil flytte på hele meg i ett stykke, men det tror jeg kan gå galt. Det er nok best jeg blir stående her. Dessuten liker jeg å ha mange barn rundt meg.
- Du ser litt malingslitt ut, sa M og pirket av noen løse malingflak.
- Ja, jeg kunne nok trengt noen strøk maling. Dessuten er jeg litt plaget av råte. Jeg er ikke sikker på om det er Ronny Råte som er synderen, men noen av stokkene nederst nær grunnmuren begynner å bli farlig råtne.
- Har du virkelig hatt fjøs i første etasje?
- Det stemmer. Det var en del av lønnen til førstelæreren. Slik fikk han både melk, smør, ost og kjøtt. Hest hadde han også. Jeg husker godt gamle Blakken som kjørte læreren og familien hans til Sakshaug kirke hver eneste julaften. Når han ble satt på stallen etter gudstjenesten, sparket han gjerne i stallveggen for å fortelle fjøsnissen at nå var det tid for å komme med julegavene om ikke lenge. Det var tider, skal jeg si.
Skol, skal, skute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
- Hvorfor har jeg nesten glemt å fortelle om Skule Skole, sa fru Fantasia da hun slo seg ned på sengekanten.
- Kanskje det er på grunn av navnet hans? Skule og Skole betyr jo akkurat det samme, foreslo M. – Men hvem er egentlig Skule Skole?
- Det er det mange som har undret seg over. Jeg tror vi må spørre Skule selv, sa feen og drysset en neve stjernestøv over M.
- Ser jeg riktig eller ser jeg feil? Det der er jo gamle Sakshaug skole ikke langt fra Straumen.
- Det stemmer, sa Skule Skole. Han var litt knirkete i stemmen.
- Her har jeg stått i over hundre og førti år. Jeg ble bygd i 1841, men av en eller annen grunn ble jeg flyttet to hundre og femti meter en del år senere. Da jeg flyttet, ble det bygd fjøs og skole i første etasje. Førstelæreren med familie bodde i andre etasje. Her var det skole helt til 1921. Da var det ikke plass til alle barna selv om fjøset etter hvert ble brukt som skole. At det luktet litt fjøs i skolen, syntes de fleste var greit, for det var fjøs på de fleste gårdene i Inderøy på den tiden.
- Da har du sikkert opplevd mye, sa M.
- Ja det kan du tro, svarte Skule. – Skulle jeg fortelle alt det som har skjedd innenfor veggene mine, tror jeg aldri jeg ville bli ferdig. Det får heller være. Det som har skjedd, har skjedd. Nå er jeg blitt sa gammel at jeg er verneverdig. Noen mener at jeg burde flyttes på museum, men det er jeg ikke lysten på. Å flytte hele meg, er ikke lett. Den gangen jeg ble flyttet i 1875, ble jeg plukket fra hverandre. Det var ikke så vanskelig, for jeg er bygd av laftet tømmer. Da ble jeg plukket fra hverandre stokk for stokk og satt sammen igjen. Nå har jeg hørt at noen vil flytte på hele meg i ett stykke, men det tror jeg kan gå galt. Det er nok best jeg blir stående her. Dessuten liker jeg å ha mange barn rundt meg.
- Du ser litt malingslitt ut, sa M og pirket av noen løse malingflak.
- Ja, jeg kunne nok trengt noen strøk maling. Dessuten er jeg litt plaget av råte. Jeg er ikke sikker på om det er Ronny Råte som er synderen, men noen av stokkene nederst nær grunnmuren begynner å bli farlig råtne.
- Har du virkelig hatt fjøs i første etasje?
- Det stemmer. Det var en del av lønnen til førstelæreren. Slik fikk han både melk, smør, ost og kjøtt. Hest hadde han også. Jeg husker godt gamle Blakken som kjørte læreren og familien hans til Sakshaug kirke hver eneste julaften. Når han ble satt på stallen etter gudstjenesten, sparket han gjerne i stallveggen for å fortelle fjøsnissen at nå var det tid for å komme med julegavene om ikke lenge. Det var tider, skal jeg si.
Skol, skal, skute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar