927. Historien om Siv Siv
- Når det suser i sivet, er det gjerne Sølvi Sønnavind som er på ferde, sa fru Fantasia og satt seg ned ved siden av M.
- Javel, svarte M. – Jeg bare lurer på en ting, og det er hvorfor du ennå ikke har fortalt historien om Sølvi? Hun har jo vært med mange ganger nå.
- Det må jeg sørge for å rette på, men denne gangen er det Siv Siv jeg skal fortelle om.
- Jeg synes heller Sølvi skulle være med denne gangen.
- Da får jeg se hva jeg kan gjøre med det i kveld eller en annen kveld. Hvorom allting er, så holder Siv til i takrørskogen. Hun har et annet navn også, Tale Takrør.
- Hvorfor har hun to navn? Og hvorfor Tale?
- Det er fordi det er akkurat som hun snakker eller taler når vinden, enten det er Sølvi Sønnavind eller Vegard Vestavind, som blåser gjennom henne. Takrør heter hun fordi hun blir brukt til å tette tak mange steder.
- Der kommer forresten Sølvi Sønnavind, sa feen og så utover vannet som begynte å kruse seg. – Nå er det bare å vente litt, så skal vi høre hva Siv har å si.
- Stopp litt nå, hørte de utenfor sivkanten.
- Kjenner jeg Sølvi rett, kommer hun til å forlange å være med i historien, mente feen.
Og slik var det. Sølvi begynte ikke å blåse igjen før hun hadde fått et løfte om å få sin egen historie en annen kveld. Nå varte det ikke lenge før Siv tok til å gi lyd fra seg.
- Er det dere som er ute og farer, spurte Siv.
- Ja, svarte M, - og nå ville jeg gjerne ha deg i tale. Du har sikkert mye å fortelle?
- Javisst har jeg det, men kvelden er kort og nå er det snart mørkt. Det må bli kort historie. Ja, en veldig kort en, sa hun og så opp mot Solfrid Sol som var på vei ned i vest.
- Det må bli den om «Gutten og fanden». Det var en gang en gutt som gikk langsmed veien og knekket nøtter. Så fant han en nøtt som var markstukken slik at det var et lite hull i den. Akkurat da møtte han fanden.
- Er det sant hva folk sier, sa gutten, - at fanden kan gjøre seg så liten han vil og krype gjennom et knappenålshull?
- Ja, svarte fanden.
- Så vis meg det og kryp inn i denne nøtta.
Det gjorde fanden og krøp inn i makkhullet. Da stakk gutten en pinne i hullet.
- Nå har jeg deg, sa gutten.
Dermed gikk han bortover veien til han kom til en smie. Der spurte han smeden om han kunne slå sund nøtta for ham.
- Det skulle ikke være noen sak, sa smeden, tok frem en liten hammer og la nøtta på ambolten, men den ville ikke i stykker.
Smeden måtte finn frem en større hammer, men heller ikke den dugde. Nå ble smeden sint og fant frem storslegga og dundret til alt han orket. Nå gikk nøtta i knas så halve smietaket fløy av og det braket som om hytta skulle falle ned.
- Jeg mener fanden var i nøtta, jeg, sa smeden.
- Han var så, sa gutten.
- Den historien har jeg hørt før, tror jeg, sa M.
- Men dette har du ikke hørt, sa Siv. – Fanden var så flyende sint at han gikk løs på meg og sparket og bet.
- Hvis du ser godt etter, kan du se merkene etter tennene hans på bladene mine den dag i dag.
- Er det sant?
- Det er så sant som at jeg står her, avsluttet Siv Siv.
Bitt, beit, bute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar