970. Historien om Selbjørn Sel
- I kveld skal vi på tur med Selbjørn Sel, sa fru Fantasia. – Ta på deg varme klær, så skynder vi oss til Hoøya. Der vet jeg at Selbjørn har vært de siste dagene.
- Skal jeg ta med badedrakt, spurte M.
- Det er ikke nødvendig, svarte feen. – Hvis du trenger å svømme, er det nok med litt stjernestøv.
På stranda utenfor Hoøya lå Selbjørn Sel og ventet på dem.
- Jeg tror dere må bli med ut i vannet, sa Selbjørn. – Jeg liker meg ikke på land; det er så vanskelig å røre på seg.
Dermed skubbet han seg utover.
- Skal jeg hjelpe deg litt, spurte M.
- Nei, ellers takk. Jeg er sel og greier det selv.
- Det tenkte jeg ikke på, sa M og lo litt.
Det tok litt tid å komme ut på dypt vann, men plutselig forsvant Selbjørn for så å stikke hodet over vannet lenger ut.
- Kommer du eller kommer du ikke, spurte han.
- Men jeg er ikke flink til å svømme, sa M og nølte.
- Jeg er sikker på at Fru Fantasia kan gi deg et slag med tryllestaven slik at du blir like flink til å svømme som jeg?
Selbjørn Sel så opp på feen. Og mer skulle det ikke til. En liten berøring av tryllestaven og dermed var M prikk lik Selbjørn.
- Nå skal vi ha det moro, boblet Selbjørn under vann.
- Der har vi Lasse Laks, boblet M tilbake. – Skal vi leke med ham?
- Jeg tror ikke Lasse liker oss. Han vet at jeg spiser laks. Vi finner heller noen andre.
- Hva med Gleng Glassmanet?
- Jeg vet det er ikke lurt. Gleng tåler ingen ting før han går i fillebiter. Vi ser heller om vi finner Nils Nise. Han er omtrent like stor som oss og er flink til å svømme.
- Men hvem er det jeg ser der, sa M og stakk hodet opp over vannet? - Er det ikke Kalle Kano? Ham kan vi ha det moro med. Han er ikke av de raskeste i vannet. Hva har han forresten her ved Hoøya å gjøre? Jeg trodde han likte seg best i Borgenfjorden. Vi svømmer bort og dulter litt borti Kalle.
Dermed dukket begge to og svømte så fort de kunne bort til Kalle. Der satt Torunn og Einar Pensjonist og småpadlet.
- Hva er dette, spurte Torunn Pensjonist. – Var det du som dunket eller gjorde jeg det selv.
- Selv, boblet Selbjørn under vann. – Hun skulle bare visst hvilken sel.
- Nei, svarte Einar Pensjonist. – Du må ha dunket selv.
Under vann boblelo både Selbjørn og M.
- Nå tror jeg de skvatt, sa Selbjørn. – Det skulle ikke fordundre meg om de padler til land og åpner et spann med Inger Inderøysodd, kjenner jeg dem rett. Du får fortelle dem neste gang du treffer dem hvem det var som dunket i Kalle Kano da de padlet ved Hoøya. Jeg legger meg på det lille skjæret der og får meg en liten blund. For deg er det vel best å sove i egen seng.
Før M kunne si god natt, var hun tilbake i senga. Hun lå med lukkete øyne og var ikke sikker på om det hele hadde vært en drøm.
Sild, selv, suddeliute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar