959. Historien om Werner Værhane
- I kveld skal jeg fortelle om hvordan det gikk til at Werner Værhane ble sittende på toppen av hustaket, sa fru Fantasia da hun kom inn på soverommet til M.
- Det har jeg lurt på av og til, svarte M. – Det kan jo ikke være noe trivelig å sitte der uansett vær?
- Det hadde seg slik at Hans Hane ikke var fornøyd med levemåten sin. Hver morgen måtte han stå tidlig opp for å vekke alle på gården. Det hadde han og familien hans gjort i uminnelige tider. Og hva var takken for å vekke gårdsfolket? Jo, eggene til Hønhild Høne ble stjålet hver eneste morgen.
- Dette må ta en slutt, mente både Hønhild og Egbert Egg. – Vi kan ikke finne oss i dette lenger.
En morgen satte Hans Hane seg på taket, og der ble han sittende. Han tok verken til seg vått eller tørt, og så gikk det som det måtte gå. Han døde der han satt, men falt ikke ned.
- Det ser ut som han galer, men det kommer ikke en lyd ut av nebbet hans. Han lyder ikke lenger navnet sitt, men kaller seg selv for Werner Værhane der han sitter. Nå varsler han bare vær og vind. Når nebbet hans peker mot vest, varsler han vestavind. Siden han sitter på taket til en gård i Steinkjer, betyr det gjerne regn og blåsende vær. Peker nebbet mot øst, blir det ofte finvær.
- Werner kan ikke noe for det, men han liker å stikke kjepper i hjulene for bonden på gården.
- Hvordan kan han gjøre det når han sitter på hustaket, måtte M spørre. – Han kan umulig få tak i noen kjepper der han sitter?
- Det jeg mente å si, var at han liker å lage problemer for bonden fordi han aldri fikk takk for å vekke ham hver eneste morgen. Du har kan hende hørt noen snakke om trøndervær?
- Ja, hva er det for noe rart?
- Det er at det begynner å regne og blåse når du minst venter det. Da er det ikke greit å være bonde. Når Trygve Traktor har spent på seg plogen for å pløye, slår det nesten aldri feil at det kommer en regnskur slik at jorda blir klissete og bløt. Det er Werner Værhane som har bestilt uværet. At det er gress som trives best i åkrene i Trøndelag, er Werner sin skyld. Dessverre for Werner er det en annen som også trives når det regner. Det er Rustfinn Rust. Helt uten at Werner merket noe i det hele tatt, arbeidet Rustfinn med sitt.
- En regnfull og vindfull dag skjedde det. Werner Værhane blåste av jernstangen han satt på og ble borte vekk. Da bonden kom ut om morgenen for å se hvor vinden kom fra, var det ingen som satt på hustaket. Borte var han, og borte ble han. Den sommeren ble den beste i manns minne i Trøndelag.
Minn, mann, mute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar