976. Historien om Solfrid Sol
- Solfrid Sol har mange hemmeligheter, sa fru Fantasia da hun satte seg ved siden av M.
- Hvor mange da, spurte M.
- Den som visste det, svarte feen. – Hadde vi kunnet reise til henne, kunne vi spurt, men jeg tror ikke vi ville hørt hva hun svarte.
- Gir Solfrid Sol lyd fra seg? Jeg har aldri hørt henne si noen ting.
- Det er fordi Solfrid er så langt borte. Dessuten er det absolutt ingenting mellom sola og jorda som kan lage lydbølger. Kommer vi høyt nok opp over jorda er alt helt stille.
- Kan vi ikke besøke Solfrid Sol nå i kveld?
- Jeg har ikke tilstrekkelig med stjernestøv til å reise dit. Dessuten er det veldig varmt når vi nærmer oss henne. Det er best å snakke med henne her vi er nå. Jeg ser at hun ennå ikke har forsvunnet.
- Akkurat nå holder hun på å gå ned i havet.
- Det er derfor det er varmt i sjøen, måtte M spørre.
Fru Fantasia smilte.
- Det er en måte å si det på. Har du forresten tenkt på hvorfor du er her akkurat nå?
- Nei, svarte M. – Jeg vet bare at jeg ligger i senga her.
- Hadde det ikke vært for Solfrid Sol, ville det vært isnende kaldt her og ellers på jorda. Det ville ikke vært liv noen steder.
- Enda kaldere enn om vinteren?
- Mye kaldere. Alt som lever, både planter og dyr, er her fordi Solfrid Sol varmer dem. Vilja Vitenskapskvinne vet noe om det, men selv hun vet ikke alt.
- Jeg skulle ønske at jeg kunne snakke med Solfrid. Jeg skulle ønske jeg visste alt, sa M.
- Det er du ikke alene om, svarte feen. – Det er mange som har stått her på jorda og undret seg. Når de ikke forstod hva de så, fant de på masse rare forklaringer. Det driver mange med den dag i dag.
- Da synes jeg det er dårlig gjort av Solfrid at hun ikke kan fortelle hemmelighetene sine.
En liten solstråle fant veien inn gjennom vinduet.
- Dårlig gjort, sa du, hørtes en dyp stemme. Det var Solfrid Sol.
- Jeg trodde ikke du kunne snakke, sa M.
- Jeg liker ikke at noen snakker stygt om meg, sa Solfrid.
- Unnskyld, jeg mente det ikke.
- Det er greit, svarte Solfrid. – Du vet det sikkert ikke, men hvordan ville det vært om det ikke lenger var noe å undre seg over, om du visste svar på alt?
- Det har jeg ikke tenkt over.
- For det første er hodet ditt ikke stort nok til å romme all kunnskapen jeg har. Dessuten trenger alle noe å undre seg over. Bare forestill deg hvor kjedelig det ville vært om du visste alt.
- Er det ikke derfor jeg går på skolen, da?
Solfrid Sol lo en nesten lydløs latter.
- Det kan du spørre Lærmann Lærer om, sa Solfrid. – Jeg tror han venter på å bli med i en annen godnatthistorie.
Sol, sal, suddeliute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar