973. Historien om Sneis Snelle
- Kan du gjette hvem vi skal besøke i kveld, sa fru Fantasia.
- Nei, hvordan skulle jeg kunne gjette det?
- Da blir jeg vel nødt til å si det, svarte feen. – Det er Sneis Snelle.
- En helt vanlig trådsnelle, spurte M.
- Slett ikke. Sneis Snelle er en plante som du sikkert har sett i skogen.
- Sneis er egentlig en skogsnelle, men han liker best å kalle seg Snelle. For lenge siden, for flere hundre millioner år siden, var det kjempestore skoger med sneller i verden. De største snelletrærne kunne være tjue meter høye. Nå er alle sammen borte vekk. Det er bare små snelleplanter igjen.
Feen drysset litt stjernestøv over M, og plutselig stod de midt i tette granskogen. Luften var fuktig og nede i halvmørket stod Sneis Snelle.
- Hei, sa M.
- Hei, sveis, sa Sneis.
- Ligner ikke du litt på Gregers Gran, spurte M.
- Den har jeg hørt før, svarte Sneis, - men, jo, vi er ikke helt ulike. Jeg skulle bare ønske det ble mye varmere. Da hadde nok jeg kunnet vokse meg like stor som Gregers. Nå må jeg ta til takke med de få solstrålene som treffer meg gjennom trekronene til alle grantrærne. Jeg har forsøkt å finne Roger Rødrandkjuke, men er ikke kar om å finne ham. Roger er sjefen i granskogen og sørger for å rydde opp får han sjansen.
- Det er bare det at Roger liker seg best på ferdighugget tømmer. Får han sjansen, går han løs på levende grantrær, men jeg har ikke sett ham på lenge. Derfor får jeg greie meg som best jeg kan her nede i skyggen.
- Det må da være bra at det ikke er for varmt for deg, mente M. – Det ser ikke ut til at du hører til dem som liker å sole seg. Jeg har aldri sett deg i Paradisbukta om sommeren?
- Nei, vet du hva! Å ligge på stranda er ikke noe for oss skogsneller. Vi må holde oss i skyggen hvor det er svalt og fuktig. Jeg liker egentlig at dagene er blitt kortere og kortere og at det ikke er så varmt lenger. Det er bare det at det ikke er lenge før Bart Barfrost kommer. Det er slutten for meg. Jeg kunne nok ønske at jeg kunne reise til Syden slik som mange andre, men det får være. Det går ennå historier om hvordan Inger Inderøysodd hadde det da hun var på sydenferie. Hun holdt seg i kjøleskapet hele tiden. Marit Marimjelle har fortalt om Inger; Marit vokser nemlig nesten over alt. Hadde det ikke vært for henne, ville det vært stusslig å vokse her i granskogen.
- Gregers Gran er av den trauste typen. Han sier ikke så mye. Da er det helt annerledes med Marit. Det er lett å se på henne at hun liker å prate. Selv er jeg nok litt mer lik Gregers. Jeg bare står her i skyggen og venter på at høsten skal komme.
- Kanskje jeg ser deg til neste år, sa M. – nå tror jeg at det snart er sengetid.
- PÅ gjensyn, svarte Sneis Snelle.
Snill, snell, snute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar