977. Historien om Vilja Vitenskapskvinne
- Jeg vet ingen som er så nysgjerrig som Vilja Vitenskapskvinne, sa fru Fantasia og glattet på dyna før hun satte seg ved siden av M. – Når hun finner noe hun lurer på, så graver hun seg ned.
- Hvordan da? Bruker hun spade til å grave? Det gjør jeg når jeg vil finne ut hva Markus Meitemark driver med nede i jorda.
- Vilja Vitenskapskvinne liker å gå tur. En dag hun var ute og gikk, støtte hun på en haug som bare lå der helt for seg selv.
- Hvorfor ligger denne haugen akkurat her, spurte Vilja seg selv. Selvsagt kunne hun ikke svare, for det var ingen grunn til at haugen skulle være der.
- Det vil jeg finne ut av, bestemte Vilja.
- Det er derfor mange sier at jeg spør og graver når jeg lurer på noe, sa M.
- Akkurat, svarte feen. – Det neste Vilja gjorde var å spørre Bjørnar Bonde som eide beitemarken om hun kunne grave.
- Det er fint at du spør, svarte Bjørnar, - og du kan grave så mye du vil. Bare pass på så du ikke graver deg ut ved New Zealand på andre siden av jordkloden. Og en ting til – grav forsiktig, så du ikke forstyrrer haugabonden.
- Haugabonden? Hvem er det, spurte M.
- Ingen vet helt sikkert, svarte feen, - men mange tror det er den bonden som eide gården for lenge siden.
- Åja, sa M.
- Vilja brydde seg ikke om advarselen fra Bjørnar Bonde. Det burde hun ha gjort, sa feen.
- Haugabonde! Nei, det tror jeg ikke på, mumlet Vilja for seg selv.
- Inne i haugen var det mørkt. Dess lenger Vilja grov seg inn, dess mørkere ble det. Da hun hadde holdt på noen timer, ble hun søvnig og satte seg ned for å hvile. Det gikk ikke bedre enn at hun sovnet inne i haugen.
- Var hun ikke redd, spurte M.
- Sovnet gjorde hun iallfall, men etterpå var hun ikke sikker på om hun hadde drømt eller om det som hendte var virkelig. Haugabonden kom mot henne, tok henne i hånden og førte henne lenger inn i haugen. Der inne var langbordet dekket med de kosteligste retter. På veggene var det tepper i de vakreste farger. Tallerkener, kniver, gafler og skjeer var laget av det reneste gull. Slik velstand hadde Vilja aldri sett.
- Hvor kommer alt dette fra, måtte Vilja spørre.
- Det er gaver jeg har fått fra de som har dyrket jorda over haugen min. Du kan forresten se dem alle sammen der de sitter langsmed bordet.
- Men hva med den ledige plassen lengst nede der, spurte Vilja.
- Den har jeg holdt av til Bjørnar Bonde når det er tid for ham å komme til oss her i haugen.
- Plutselig hørte Vilja et brak, sa feen. – Da hun kom til seg selv, var det rett etter soloppgang. Morgenduggen blinket i alle regnbuens farger i gresset.
- Så spennende, sa M. – Jeg har også lyst til å grave.
- Bare husk på å spørre først, avsluttet feen.
Griv, grav, grute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar