965. Historien om Vidar Vinter
- Endelig er det blitt kuldegrader, hørte jeg Vidar Vinter si der han snakket med Njord Nordavind utenfor akkurat nå, sa fru Fantasia og flyttet på hodeputen før hun satte seg ved siden av M.
- Jeg gleder meg også til Snart Snø kommer, sa M.
- Det er nok litt tidlig her, men oppe på Henningvola skal han være allerede nå. Hvis du vil, kan vi bli med Vidar opp dit nå. Han står utenfor og venter. Jeg sa jeg skulle snakke med deg først.
Rett utenfor døra stod de begge to, Vidar Vinter og Njord Nordavind.
- Sett deg på ryggen min, så blåser vi til fjells, suste Njord. – Vil du være med, så heng på!
- Bare vent litt til jeg får på meg varmt tøy, sa M.
Det varte ikke lenge før M var ferdig påkledd og alle sammen var på vei.
- Ikke noe er så fint som vinter, blåste Njord. – Da kan jeg flytte på Snart Snø slik jeg vil. Noen ganger vil Snart ta turen helt inn til Sverige, og det er ingen sak for meg. Jeg gjør som Snart ønsker.
- Ja, vinteren kjenner ingen landegrenser, sa Vidar Vinter. Jeg kan reise hvor jeg vil i verden. Det er ingen som stopper meg ved landegrensene.
- Men hva er det jeg ser der nede? Det er noen som har ødelagt den fine snøen mellom trærne.
- Det er skispor, sa M.
- Hva er det for noe rart, spurte Vidar Vinter. – Slik var det ikke for lenge siden da jeg var liten. Da kunne snøen ligge urørt et helt halvt år om ikke lenger. Klart det var noen dyr som laget spor her og der, men det var greit. Tobeiningene holdt seg helst hjemme når det var snø og kaldt ute.
- Tidene har nok forandret seg, sa M. - Jeg fikk ski sist vinter og var på tur flere ganger her på Henningvola.
- Sier du det, sa Vidar Vinter. – Det la jeg ikke merke til, men jeg liker det ikke. Når jeg er her, mener jeg snøen skal ligge urørt. Det får sannelig holde at de brøyter bort snøen på veiene sine om de ikke skal lage skispor over alt. Hvis de fortsetter slik i årene fremover, kan det hende at Snart Snø og jeg finner ut at vi ikke vil komme hit til Henningvola lenger. Jeg har nok hørt at mange klager når jeg kommer fordi de skulle ønske at Solvi Sommer kunne være her lenger. Hvis tobeiningene ikke passer munnen sin, tror jeg ikke vi vil komme hit lenger. Jeg har hørt at Svalbard og Grønland skal være fine steder å være om vinteren. Der er det nesten ikke skispor å se. Men nå tror jeg ikke jeg har tid til å snakke med deg lenger, sa Vidar. - Snart er det tid for den store istappkonkurransen, og da er det jeg som skal være dommer. Den sildrebekken som kan lage den lengste istappen, får lov til å stå på sydpolpunktet et helt år. Den konkurransen har vært holdt hvert eneste år, og det er derfor det er så mye is der nede. Alt som er av istapper tar turen dit om vinteren.
- Ja, jeg har ofte lurt på hvor det blir av alle istappene jeg ser om vinteren. Når det er sommer, er de forsvunnet alle sammen.
- Ja, de blir med meg når jeg flytter til Sydpolen om vinteren på grunn av den konkurransen, avsluttet Vidar Vinter
Tapp, tipp, tuttelute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar