960. Historien om Tom Tømmermann
- Har du sett denne bilen før, spurte Fru Fantasia og holdt frem hånden før hun satte seg på sengekanten ved siden av M.
- Går det virkelig an å ha så lange følehorn, spurte M. – Hvordan går det an å fly med dem?
- Vi kan jo spørre ham, sa feen.
- Jeg hører nok hva dere snakker om, sa Tom Tømmermann, for han var det. – Må man fly, så må man. Jeg bare passer på at det ikke er for mye vind. Best liker jeg å holde meg på bakken.
- Men hva skal du med slike lange følehorn?
- Det er for å lukte meg frem til hvor Tommeline Tømmermann holder til. Tommeline er litt rotete av seg, og hun har lett for å gå seg bort i furuskogen. Hun har kortere følehorn enn jeg.
- Jeg pleier å hjelpe henne med å finne fine plasser hvor hun kan legge eggene sine. Akkurat nå er det vår, og jeg har det travelt. Du må gjerne bli med meg på en flytur om du har lyst til det?
- Er jeg ikke litt stor, spurte M og så opp på feen.
- Det ordner fru Fantasia greit, sa Tom Tømmermann. – Jeg kjenner henne fra før. Alle insektene rundt her vet hvem hun er. Stjernestøvet hennes ordner det meste. Nå får du bare holde deg fast.
Dermed bar det opp i luften. Det var en vakker vårdag med fjærlette hvite skyer på himmelen.
- Kan vi fly opp til de skyene, spurte M.
- De er nok litt for høyt oppe, sa Tom. - Det er tryggere her nede nær bakken. Der hører jeg noen som piper borte i furutrærne. Det høres akkurat ut som furulus.
- Furulus? Hva er det for noe.
- Du får unnskylde meg, men det er hva jeg kaller Furst Fuglekonge fordi han er så liten. Ikke si det til ham, for da kan han bli fornærmet. Der borte på den furustammen bakenfor det bjerketreet har vi forresten Tommeline. Jeg tror hun er opptatt med å legge egg. Det har hun holdt på med noen uker nå. Da er det viktig at jeg passer på. Jeg tenker særlig på Snytfrid Snylteveps. Snytfrid vet å passe på når eggene til Tommeline klekkes. Så snart hun hører at det er noen larver som kryper under furubarken, er hun der. Det er da jeg har nytte av de lange følehornene mine til å feie henne bort. Bare følg med nå, sa Tom.
- Er du der igjen med de stygge følehornene dine, ropte Snytfrid. Det skulle ikke være lov å vifte slik. Du kan jo ødelegge vingene mine!
- Jeg liker ikke slike som deg, utbrøt Tom. – Du kunne gjøre som oss andre insekter og legge eggene dine på blader eller under bark.
Dermed viftet han med følehornene slik at Snytfrid Snylteveps måtte fly sin vei.
- Der ser du, sa Tom. – Sannelig bra at jeg har slike lange følehorn. Nå forstår du at det er en grunn til alt, også lange følehorn. Men nå er det visst sengetid, og jeg skal fly deg tilbake.
Litt etter lå M i senga med dynen under nesen.
Nis, nas, nute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar