søndag 27. september 2020
1001 godnatthistorier - 401. Historien om Krikar Krekling
401. Historien om Krikar Krekling
- Du kan tro Krikar Krekling er en artig liten fyr, sa fru Fantasia og satte seg ved siden av M.
- Det var iallfall et artig navn, svarte M. – Går det virkelig an å hete Krikar?
- Alt går an når man bare tar fantasien til hjelp, sa feen. – Det er derfor jeg kommer innom deg nesten hver eneste kveld. Nå har jeg vært her firehundre og en ganger. Da er det bare seks hundre historier til og jeg har vært her ettusen og en kvelder.
- Oj, det var mange historier!
- Ja, vi får se om det blir så mange, sa fru Fantasia før hun fortsatte. - Det rare med Krikar Krekling er at han egentlig er tre forskjellige planter. Når han blomstrer er det ikke lett å se forskjell.
- Noen kreklingplanter er hunnplanter, andre er hannplanter, mens andre igjen er hann- og hunnplanter samtidig. Oppe i fjellet hvor det gjelder å skynde seg med å blomstre og sette bær, er det mest av det siste slaget.
- Da jeg snakket med Krikar Krekling her forleden, fant jeg ut at han er en skikkelig luring. Han er ganske nøye på hvor han vokser. Han sa han så seg om før han bestemte seg for å slå rot. Han likte seg best på litt lune og solrike steder. Fordi han liker å sole seg, er han nesten svart på farge.
- Bladene hans er tykke og grønne hele året, selv om vinteren. Det er fordi sommeren er kort oppe i fjellet hvor han trives best. Da kan han begynne å vokse så snart det blir litt varme i været. Krikar Krekling kan derfor vokse helt opp til 1.800 meter over havet i Sør-Norge. Men han vokser gjerne andre steder også, ofte sammen med Trond Tranebær.
- Helst liker han seg imidlertid alene sammen med familien. Da blir det så god tid til å tenke. Det er derfor han har så mye steiner eller frø inni seg. Tankefrøene mine, kaller han dem.
- Det skal jeg tenke på neste gang jeg spiser Krikar Krekling, sa M. – Jeg visste ikke det var noe som het tankefrø.
- Krikar er stolt av tankefrøene sine. Han har mye moro med dem. Det gjelder bare å ta vare på dem og stelle godt med dem. Det er så enkelt, sier han. Det er bare å passe på å vanne frøene og gi dem næring. Da kan de vokse og bli til alt mulig rart.
- Det er det som kalles fantasi, spurte M.
- Ja, akkurat. Det er ingen grenser for hva et tankefrø kan vokse til. Det er bare å slappe av og se hva som hender. Et tankefrø som spirer, suger næring fra alle steder. Det er av samme stoff som drømmer er laget av. Det er bare å slippe fantasien løs, så er alt mulig.
- Alt dette har du hørt av Krikar Krekling, måtte M spørre.
- Ja, er det ikke utrolig?
- Men hvorfor har ikke Jorunn Jordbær slike tankefrø? Hun har jo masse frø, hun også?
- Forskjellen er at Jorunn har alle frøene sine utenpå. Dessuten er Jorunn helt annerledes enn Krikar. Hun er en skikkelig jåledame og liker ikke å tenke i det hele tatt. Det er derfor Ronny Råte gyver løs på henne om han får sjansen. Jorunn er bare opptatt av å ta seg ut. Og så plutselig er det slutt.
- Oppe i fjellet har Ronny ikke en sjanse. Han er en skikkelig frossenpinn og liker ikke kalde fjellnetter.
- Det er annerledes med Krikar Krekling. Men det er en ting du må passe deg for med Krikar. Hvis du setter deg på ham, blir han sint. Blåfargen hans er det nesten umulig å vaske bort fra hvite klær.
- Det skal jeg huske på, sa M. – Og så det med tankefrøene,
Fri, frø, frute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
lørdag 26. september 2020
1001 godnatthistorier - 400. Historien om Kremgunn Krem
400. Historien om Kremgunn Krem
- I kveld må jeg nesten fortelle deg om Kremgunn Krem. Jeg har jo fortalt deg om Krim Kremfløte, sa fru Fantasia og trakk dyna litt til side før hun satte seg.
- Er det noe spesielt med Kremgunn, da? Er hun ikke helt vanlig krem?
- På et vis er hun nok det, men hun mener selv hun er helt spesiell.
- Hvordan da?
- Jeg tror ikke det er noe annet å gjøre enn å hilse på henne selv, sa feen og trakk frem tryllestaven.
Et lite dryss med stjernestøv og der var Kremgunn Krem på bordet i en liten bolle.
- Hei, sa M.
- Hei, sa Kremgunn tilbake. Hun var visst ikke særlig pratsom der hun lå i bollen. Det ble stille en lang stund.
- Hvordan står det til, spurte M endelig.
- Ikke så bra, svarte Kremgunn. – Jeg liker meg egentlig ikke i denne bollen. Den er litt for liten. Det er akkurat det den er. Litt for liten.
- Men du har jo god plass, synes jeg, sa M. – Du trenger da ikke mer plass enn dette?
- Vet du ikke hvem jeg er kan hende?
- Er du ikke Kremgunn Krem, da?
- Jo, du trodde kanskje jeg var en hvemsomhelst?
- Nei da, svarte M.
- Er det plass til Jorunn Jordbær, bestevenninnen min i denne lille bollen? Nei, det er det slettes ikke.
Kremgunn Krem svarte selv på spørsmålet sitt.
- Det er jo noe alle kan se om de har øyne i hodet.
- Det kommer ikke til å gå bra om hun kommer på besøk i denne lille bollen. Jeg tør ikke en gang tenke på hva hun vil si om hun ser meg her. Jorunn Jordbær er nemlig litt fin på det. Mellom oss to er hun faktisk litt fisfin. Ja det er ordet. Fisfin!
- Dessuten kommer ikke Jorunn på besøk alene. Hun vil gjerne ha med seg hele familien sin. Da trenger hun mer plass enn i denne lille bollen. Er det noen her som kan hjelpe meg å finne en større bolle?
- Jeg kan hente en bolle på kjøkkenet, sa M.
- Husk på å ta med Sleik Slikkepott, ropte Kremgunn etter henne. – Han må hjelpe til skal jeg komme opp herfra.
Litt etter var den nye bollen på plass.
- Vær forsiktig nå, sa Kremgunn. Du må ikke røre for mye på meg, for da kan det hende jeg blir til smør. Det har hendt før, og da rynker Jorunn Jordbær på nesen. Nå duger du ikke til annet enn til å smøres på brødskiven, sier hun.
Likevel gikk det galt da M prøvde å skrape Kremgunn opp fra bollen.
- Nei, nei, stønnet Kremgunn Krem. Nå blir jeg gul og helt uspiselig! Hvem vil spise en smørklump sammen med jordbær?
- Ingen fare, sa M. – Jeg kan spise deg på brødskiven i morgen. Vi har jo Krim Kremfløte her, nok til en ny porsjon krem. Vi blir ferdige før Jorunn Jordbær kommer. Hun og familien kan vente på en tallerken til du er ferdigpisket.
- Jorunn Jordbær og familien trengte ikke å vente lenge før de fikk Kremgunn over seg. Da var alle sammen fornøyde, ikke minst M som fikk litt ekstra aftensmat den kvelden.
Krim, krem, krute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
fredag 25. september 2020
1001 godnatthistorier - 399. Historien om Krim Kremfløte
399. Historien om Krim Kremfløte
- Jeg lurer på hva Kranselin Ku ville sagt om hun hadde møtt Krim Kremfløte, sa fru Fantasia da hun kom inn til M.
- Hvorfor det, spurte M.
- Krim Kremfløte er liksom litt høy på pæra etter at hun kommer ut fra meieriet. Hun vil knapt nok snakke med Melker Melk. Hun forlanger å bli stilt opp i egen hylle for seg selv i butikken. Hun vil knapt nok snakke norsk heller. Krim eller cream betyr fløte på engelsk. Det er bare for at folk skal skjønne hva som er inne i kartongen at hun har Kremfløte til etternavn.
- I ordentlig gamle dager var det annerledes. Fordi Krim er lettere enn melk, fløt hun opp på toppen av melken hvis Melker Melk stod rolig i et melkespann. Det er derfor hun har fløte i etternavnet sitt. Når hun lå der og fløt, ble hun forsiktig øst opp.
- Det er ikke merkelig at Krim Kremfløte er god venninne av Jorunn Jordbær. Begge to er litt fine på det og vet hvordan de vil ha det. Akkurat som Jorunn misliker Ronny Råte, er Krim lite begeistret for Surt Surmelk.
- Krim Kremfløte forlanger å få den beste plassen i Kjøl Kjøledisk. Når hun blir kjøpt vil hun fortest mulig inn i Kjølv Kjøleskap. Får hun ikke viljen sin, blir hun snart sur, skikkelig sur.
- Noen ganger etter middag blir hun satt på bordet sammen med Kaftein Kaffe. Det er lite trivelig, for Kaftein er som regel kokende varm, mens Krim liker å holde seg kald og rolig. Dessverre kan ikke Krim bestemme helt hva som skjer med henne. Slik er skjebnen når man er kremfløte, sukker hun rett som det er.
- Jorunn Jordbær trøster henne med at det kan ikke hun heller selv om hun er jordbær. Slike er bare livet, sier Jorunn, enten man er jordbær, kremfløte eller noe helt annet.
Så var det en dag Krim Kremfløte ble satt på kaffebordet. Der hørte hun at hun skulle piskes til krem.
- Nei og nei, skrek hun inne i kartongen.
Ved kaffebordet hadde hun flere ganger lest i avisen om munker som pisket seg til de begynte å blø fordi de trodde de var noe mer enn andre. Hun hadde også lest om mennesker som ble pisket til straff når de hadde gjort noe galt.
- Dette overlever jeg aldri, tenkte hun da hun ble helt opp i Bolline Bolle.
- Ta det helt med ro, trøstet Bolline. – Jeg har hatt besøk av mange som har vært like redde som deg når de skal bli pisket. Det er ikke farlig i det hele tatt.
- Det kan du si, sa Krim. – Du er jo aldri blitt pisket. Hva er det som vil skje med meg om jeg blir slått og dengt?
- Du kan jo bare spørre Bløtfrid Bløtkake som står ved siden av meg. Hun vet litt av hvert, kan jeg fortelle deg.
- Hun ser da ikke ut som noen bløtkake, sa Krim.
- Så klart, sa Bolline. – Det er fordi hun venter på deg. Nå skal jeg bare rope på Mira Mikser, så setter vi i gang.
- Au, au, au, skrek Krim til Mira. – Dette gjør vondt.
- Bare slapp av, beroliget Mira. – Snart skal du se hvor fin du blir.
- Sannelig, sa Krim. – Og det gjorde ikke så vondt heller. Hva skjer nå, spurte hun og tittet over kanten til Bolline.
- Nå skal du pynte meg slik at jeg blir en skikkelig bløtkake, sa Bløtfrid.
- Kan jeg det da? Krim så ut som et spørsmålstegn nede i bollen.
Men slik ble det. Alle var fornøyde. Ikke minst de som satt rundt kaffebordet. Krim var ikke sur i det hele tatt, men så blid som hun aldri hadde vært før.
Velbekomme, velbekimme, velbekute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?