1001 godnatthistorier - 430b. Livius Ligustersvermer

 

430b. Livius Ligustersvermer

-          Juni er en deilig tid, sa fru Fantasia da hun satte seg ned ved siden av M. – Da er det blitt skikkelig sommer, iallfall nesten. Løvet er grønt og det dufter herlig i skogen av nyutsprunget bjerkeløv og blomster.

-          Livius Ligustersvermer har ligget i puppen sin hele vinteren og ventet på varmen. Når juni kommer, kryper han ut sammen med Livia Ligustersvermer og flyr rundt i milde forsommernetter.

 

-          For lenge siden ble Livius og Livia kjent med en svenske som het Gustav von Linné. Gustav likte å gå rundt i naturen og se på det som levde der. Dessuten syntes han det var morsomt å sette navn på alt han så. Livius og Livia kalte han for Sphinx ligustri på et språk som heter latin. Det var fordi Gustav så at de to likte å spise på bladene til liguster, og fordi larven lignet litt på en sfinks når den reiste seg opp.

 

-          Som takk for at Gustav von Linné satte navn på alle de som ikke het noe fra før, fikk han en liten plante kalt opp etter seg. Gustav kalte Linn Linnea for sin blomst og slik ble det.

 

-          At Linn Linnea hører til samme familie som Karl Kaprifolium er ikke lett å se, men de er faktisk i familie. Begge to får iallfall rett som det er besøk av Livius Ligustersvermer når han jakter på nektar i tussmørket og om natten.

-          Livius har et problem når han flyr rundt med den lange snabelen sin, nemlig at den rett som det er slår krøll på seg. Noen ganger blir det en skikkelig vrangknute. Han har spurt mange insekter om hjelp, særlig i sommerfuglfamilien.

-          Aurora Aurorasommerfugl sier at Livius må slutte med natteranglingen sin. Det er det som er problemet.

 

-          Jeg ville også fått knute på snabelen min om jeg skulle rote rundt i mørket slik som du gjør.

-          Det er lett nok for deg å si, du som er liten, sa Livius. - Saken er at jeg trenger mye mer nektar enn du finner i de blomstene som bare gir nektar om dagen.

-          Hvis det er slik at du vil fortsette med den natteranglingen din, vet jeg ikke annen råd enn at du må spørre Ellevill Elefant. Jeg har hørt at han har en lang snabel. Men hvor Ellevill bor, vet jeg ikke. Jeg har hørt at han lever i Afrika, men hvor Afrika er, har jeg ingen anelse om.

-          Takk skal du ha, sa Livius. – Jeg så at det kom sirkus hit, og der var det elefanter. Jeg flyr dit med en gang og spør hva de gjør for å holde orden på snablene sine.

 

-          Men hvor var elefantene? Livius fløy inn i teltet, men der var det nesten tomt. Bare noen klovner med store røde neser løp rundt omkring.

-          Heldigvis hørte han noen kraftige lyder som om noen snøt seg i nesa. Det måtte være elefantene. Livius fløy etter lyden og der var elefantene nede ved elva. De badet og koste seg og hadde det moro.

 

-          Ingen av elefantene hadde krøll på snablene sine.

-          Da Livius spurte hvordan de fikk til det, var svaret at det gjaldt å suge opp vann i snabelen og blåse det ut minst tre ganger hver dag.

-          Da har vi aldri noe tull med krøll på snabelen sa Ellevill Elefant og sprutet vann på Livius slik at han måtte seg på et gresstrå for å tørke vingene.

Spritt, spratt, sprute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 430. Historien om Colette Kompass

 

430. Historien om Colette Kompass

-          Før jul lå Colette Kompass i sportsbutikken og håpet hun skulle bli kjøpt, sa fru Fantasia da hun kom inn til M. – Men hun ventet og ventet, og ingen var noe interessert i henne. Alle var opptatt av skøyter og ski og slike ting som hørte vinteren til.

-          Lille julaften kom heldigvis moren til Fjols Fjellturist innom. Hun sa til ekspeditrisen at hun ville ha et godt kompass til sønnen sin slik at han ikke skulle rote seg bort når han var ute på fjelltur. Nesten hver gang Fjols gikk seg en tur, greide han å gå seg vekk, sa hun.

-          Det er vel en bruksanvisning med, spurte hun før Colette Kompass ble pakket inn i det fineste julepapir. – Det hadde vært fint med en sløyfe også. Da vet jeg at Fjols blir glad.

 

-          Dette var da en stor pakke, sa Fjols da han satt med gaven i fanget.

-          Colette Kompass smilte for seg selv inne i pakken.

-          Men den er jo litt lett, sa Fjols. – Det er kanskje et par votter? Det er fint å ha på fjelltur.

Stor var overraskelsen da Colette tittet frem.

-          Det skulle vel aldri være et kompass, spurte Fjols.

-          Klart jeg er et kompass, sa Colette.

-          Kan du snakke også?

-          Klart jeg kan snakke, Jeg vet jo at du er Fjols Fjellturist. Moren din sa at du måtte ha et slikt kompass som meg som kan hjelpe deg med å finne veien.

 

-          Jeg har en rød snor også som du kan feste rundt håndleddet slik at du ikke roter meg bort. Og så har jeg en pil også som viser marsjretningen eller hvilken vei du skal gå.

-          Så flott, sa Fjols. – Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har lurt på hvilken vei jeg skal ta, og så blir det feil. Kanskje vi kan dra på tur i morgen? Det er ikke kommet julesnø ennå, og det er lett å gå i skogen.

-          Avtale, sa Colette, - men du bør vel snakke med Fjodor og Fjosrun Fjellstøvel først. Det kan tenkes at de trenger å bli smurt før de vil på tur.

-          Ja, det er sant, sa Fjols. – Jeg glemte visst å smøre dem før jeg satte dem bort i høst.

-          Og hva med Kartein Kart? Han må også være med.

-          Trenger han å være med når jeg har deg, spurte Fjols.

-          Ingen tur uten kart og kompass, sa Colette. – Vi sees i morgen.

Etter en god natts søvn var alle klare til å gå ut i skogen. Det var bare det at Fjols hadde spist litt for mye juleribbe. Han kjente seg ikke helt i form.

-          Du har vel lest bruksanvisningen min, spurte Colette.

-          Nei, må jeg det?

-          Du må ikke, men det kan være greit.

-          Jeg stoler på deg, sa Fjols.

-          Nord er opp og syd er ned.

-          Nord er opp, sa Fjols og så opp. – Syd er ned. Det høres veldig greit ut.

-          Ikke sånn, smilte Colette. – Nord og syd er opp og ned på kartet.

 

-          Opp og ned på kartet, sa Fjols og snudde kartet opp ned.

-          Har du husket på matpakke, spurte Colette.

-          Nei, sa Fjols, men jeg tar med noen pepperkaker og litt juleribbe. Det blir vel ikke lange turen?

-          Neida, sa Colette, - vi går bare inn til Svartkulp og tilbake. Bare legg meg ned på kartet og drei på kompasshuset.

-          Kompasshuset er det med nålen inni?

-          Ja, det er enkelt som bare det. Når du har gjort det, er det bare å følge marsjretningen.

-          Er det så enkelt, spurte Fjols.

At Kartein Kart forsøkte å si at han lå opp ned, var det ingen som hørte.

-          Hvor er nå denne Svartkulpen, sa Fjols etter at de hadde gått noen timer. – er ikke Svartkulp et lite vann?

-          Hmmm, knirket Fjodor til Fjosrun. – Nå har han gjort det igjen. Jeg håper han har tatt med seg Mona Mobil slik at han kan ringe etter hjelp.

Det hadde Fjols Fjellturist selvsagt glemt. Hadde det ikke vært for at Colette sa at de bare kunne følge pilen den andre veien, hadde Fjols blitt sittende inne i skogen og tygge på kald ribbe og pepperkaker.

Ribb, rabb, rute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 429. Historien om Baktus Bakepulver

 

429. Historien om Baktus Bakepulver

-          Baktus Bakepulver var veldig glad for at jula var overstått, sa han da jeg snakket med ham nå nettopp, sa fru Fantasia og satt seg ned på sengekanten ved siden av M.

-          Det hadde virkelig vært en slitsom tid for ham med all julebaksten. Særlig pepperkakene og pepperkakehusene.

-          Hva har Baktus med pepperkaker å gjøre, spurte M. – Jeg har aldri sett snurten av ham, bortsett fra i kjøkkenskapet.

 

-          Jeg husker da vi lagde pepperkakehuset før jul. Vi tok noen teskjeer av Baktus Bakepulver, men siden så ingen noe til ham. Han bare forsvant inn i deigen og ble borte.

-          Det var fordi han hadde en jobb å gjøre inne i deigen, sa feen. - Det er først når kakene blir satt inn i stekeovnen at Baktus virkelig begynner å arbeide. Han sørger for at kakene hever seg og at det bli mer luft i dem. Egentlig gjør han det samme som Gjermund Gjær bare på en litt annen måte.

-          Baktus Bakepulver fortalte at det var veldig hektisk i ukene før jul. Det var mange kaker som skulle bakes, og det ble så varmt i kjøkkenet at noen åpnet vinduet for å lufte. Han selv var blitt lagt på bakebordet og var klar til å jobbe. Da så Njord Nordavind sitt snitt til å blåse innom og ta med seg Baktus. Nå var gode råd dyre, som folk sier. Det var søndag og butikkene var stengt, og det var umulig å kjøpe en ny boks bakepulver. Heldigvis hørte jeg at Baktus ropte og så han var i nød.

-          Njord Nordavind hadde det forferdelig travelt den søndagen. Han var på vei sørover for å lage julestemning og hvit jul. Sammen med seg hadde han Snart Snø. Hadde det ikke vært for at Snart hang litt etter, ville det vært umulig å se Baktus. Nå kunne jeg se at han satt i fanget til Njord. Begge to så ut til å være velfornøyde. Baktus hujet og ropte.

-          Fortere, fortere, ropte han. – Dette er kjempegøy. Mye morsommere enn å være på boks.

-          På boks, hørte jeg Njord si. – Du har da aldri vært på boks? Du er jo Snart Snø som skal sørge for at det blir hvit jul.

Njord sluttet å blåse og tok en pust i bakken.

-          Hvem er du egentlig, sa han og så på Baktus som satt og smilte og lo.

-          Jeg er Baktus Bakepulver. Hvem ellers? Du tok meg med fra bakebordet for å dra på førjulstur. Husker du ikke?

Njord Nordavind ristet på hodet.

-          Er du ikke Snart Snø? Du ligner akkurat på ham. Like fin og hvit.

-          Det var da jeg kom og fikk klaret opp i misforståelsen. Jeg hadde med meg en bakepulverboks og Baktus var ikke sen om å hoppe opp i den. Bakenfor oss falt Snart Snø ned på bakken og gjorde alt hvitt.

 

-          Nå var det bra du kom, sa Baktus. - Tenk om jeg bare hadde forsvunnet i snøværet. Jeg trodde Njord ville ha meg med på en kort tur bare. Nå gjelder det å skynde seg tilbake slik at det kan bli pepperkaker og pepperkakehus til jul.

-          Slik gikk det til at det ble pepperkakehus i år også, sa feen.

Hipp, hopp, hute, så var den historien ute

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?