430. Historien om Colette Kompass
- Før jul lå Colette Kompass i sportsbutikken og håpet hun skulle bli kjøpt, sa fru Fantasia da hun kom inn til M. – Men hun ventet og ventet, og ingen var noe interessert i henne. Alle var opptatt av skøyter og ski og slike ting som hørte vinteren til.
- Lille julaften kom heldigvis moren til Fjols Fjellturist innom. Hun sa til ekspeditrisen at hun ville ha et godt kompass til sønnen sin slik at han ikke skulle rote seg bort når han var ute på fjelltur. Nesten hver gang Fjols gikk seg en tur, greide han å gå seg vekk, sa hun.
- Det er vel en bruksanvisning med, spurte hun før Colette Kompass ble pakket inn i det fineste julepapir. – Det hadde vært fint med en sløyfe også. Da vet jeg at Fjols blir glad.
- Dette var da en stor pakke, sa Fjols da han satt med gaven i fanget.
- Colette Kompass smilte for seg selv inne i pakken.
- Men den er jo litt lett, sa Fjols. – Det er kanskje et par votter? Det er fint å ha på fjelltur.
Stor var overraskelsen da Colette tittet frem.
- Det skulle vel aldri være et kompass, spurte Fjols.
- Klart jeg er et kompass, sa Colette.
- Kan du snakke også?
- Klart jeg kan snakke, Jeg vet jo at du er Fjols Fjellturist. Moren din sa at du måtte ha et slikt kompass som meg som kan hjelpe deg med å finne veien.
- Jeg har en rød snor også som du kan feste rundt håndleddet slik at du ikke roter meg bort. Og så har jeg en pil også som viser marsjretningen eller hvilken vei du skal gå.
- Så flott, sa Fjols. – Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har lurt på hvilken vei jeg skal ta, og så blir det feil. Kanskje vi kan dra på tur i morgen? Det er ikke kommet julesnø ennå, og det er lett å gå i skogen.
- Avtale, sa Colette, - men du bør vel snakke med Fjodor og Fjosrun Fjellstøvel først. Det kan tenkes at de trenger å bli smurt før de vil på tur.
- Ja, det er sant, sa Fjols. – Jeg glemte visst å smøre dem før jeg satte dem bort i høst.
- Og hva med Kartein Kart? Han må også være med.
- Trenger han å være med når jeg har deg, spurte Fjols.
- Ingen tur uten kart og kompass, sa Colette. – Vi sees i morgen.
Etter en god natts søvn var alle klare til å gå ut i skogen. Det var bare det at Fjols hadde spist litt for mye juleribbe. Han kjente seg ikke helt i form.
- Du har vel lest bruksanvisningen min, spurte Colette.
- Nei, må jeg det?
- Du må ikke, men det kan være greit.
- Jeg stoler på deg, sa Fjols.
- Nord er opp og syd er ned.
- Nord er opp, sa Fjols og så opp. – Syd er ned. Det høres veldig greit ut.
- Ikke sånn, smilte Colette. – Nord og syd er opp og ned på kartet.
- Opp og ned på kartet, sa Fjols og snudde kartet opp ned.
- Har du husket på matpakke, spurte Colette.
- Nei, sa Fjols, men jeg tar med noen pepperkaker og litt juleribbe. Det blir vel ikke lange turen?
- Neida, sa Colette, - vi går bare inn til Svartkulp og tilbake. Bare legg meg ned på kartet og drei på kompasshuset.
- Kompasshuset er det med nålen inni?
- Ja, det er enkelt som bare det. Når du har gjort det, er det bare å følge marsjretningen.
- Er det så enkelt, spurte Fjols.
At Kartein Kart forsøkte å si at han lå opp ned, var det ingen som hørte.
- Hvor er nå denne Svartkulpen, sa Fjols etter at de hadde gått noen timer. – er ikke Svartkulp et lite vann?
- Hmmm, knirket Fjodor til Fjosrun. – Nå har han gjort det igjen. Jeg håper han har tatt med seg Mona Mobil slik at han kan ringe etter hjelp.
Det hadde Fjols Fjellturist selvsagt glemt. Hadde det ikke vært for at Colette sa at de bare kunne følge pilen den andre veien, hadde Fjols blitt sittende inne i skogen og tygge på kald ribbe og pepperkaker.
Ribb, rabb, rute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar