412. Historien om Per Perle
- Har du sett for noen fine skyer det er på vesthimmelen i kveld, sa fru Fantasia og satte seg ned ved siden av M.
- Det er Perlon Perlemorsky som sier farvel til Dag Dag og ønsker Nattleik Natt velkommen.
- Det er slett ikke hver dag Perlon viser seg på himmelen, for han sparer litt på de fine fargene sine.
- Jeg skulle ønske jeg kunne tegne med slike fine farger, sa M, - men det går nok ikke å få fargene til å gli over i hverandre nesten uten at det synes hvor den ene fargen begynner og den andre slutter.
- Nei, jeg vet bare om Petra Perlemor og Per Perle som får det til, sa feen. – Så ligger de også og ser opp på himmelen hver eneste dag.
- Hva er det egentlig Per Perle driver med dag ut og dag inn, måtte M spørre.
- Han samler hemmeligheter, svarte feen.
- Hemmeligheter?
- Ja, han samler på alt han opplever og bygger lag på lag med hemmeligheter.
- Så spennende!
- Akkurat det er grunnen til at mange liker perler, enten det er i kjeder eller annen pynt.
- Alle elsker hemmeligheter, og Per Perle er full av dem. I virkeligheten er han laget av hemmeligheter. Alt han hører og ser legger seg i lag på lag. Innimellom får han farge fra Perlon Perlemorsky.
- Men hvorfor er han så fin og rund?
- Det er jo klart. Det er fordi han liker å gå på tur rett som det er. Han har hørt av perledoktoren at det er sunt å spasere seg en tur av og til. Skal han kunne bevege seg, er han jo nødt til å være rund. Siden han ikke har rullestol eller rulleskøyter, er han nødt til å være rund for å komme seg rundt. Det sier seg selv. Hjul er runde, sola er rund, jordkloden er rund. I det hele tatt så er alt som går rundt rundt. Enkelt og greit.
- En kveld var Per Perle ute og rullet den vanlige runden sin. Han var på vei tilbake da han var uheldig og rullet ned en bratt skråning. Det gikk helt greit å rulle nedover, men å komme opp igjen var helt umulig. Heldigvis var Torstein Torsk i nærheten.
- Kan du holde på en hemmelighet, spurte Per Perle.
- Visst kan jeg det, svarte Torstein.
- Da kan du ta meg i munnen og bringe meg tilbake dit jeg kom fra.
- Ikke noe problem, sa Torstein.
- Der tok nok Torstein munnen for full. Ikke før hadde han tatt Per Perle i munnen, før han så en stim med småsild. Sulten som han var, måtte han forsyne seg og vips forsvant både Per og sild ned i magen hans.
- Til alt hell var det et fiskegarn i nærheten som Torstein ble sittende fast i. Da Torstein ble skåret opp, fant Finn Fisker Per Perle.
- At en skarve torsk kan inneholde slike hemmeligheter, sa Finn til seg selv. – Den skal få hedersplassen i fiskerstua.
Og slik ble det.
Pirl, parl, pute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar