415. Historien om Koffor Koffert
- Hvem er det som gleder seg mest når det er ferie, tror du, spurte fru Fantasia og satte seg ved siden av M på sengekanten.
- Det er jeg, svarte M. – Hvem andre kan det være?
- Feil gjettet, sa feen. – Det er selvsagt Koffor Koffert. Han har lang trening når det gjelder å reise og synes det er like morsomt og spennende hver gang. Det ligger til familien, sier Koffor. Tippoldefaren til Koffor heter Skipper Skipskiste. I dag står Skipper på museum og liker å fortelle alle som vil høre på ham om hvordan det var å reise på de syv hav. Hvor de syv hav egentlig var, visste Skipper ikke. Men han hadde hørt at for lenge siden var det Svartehavet, Det kaspiske hav, Persiagulfen, Rødehavet, Middelhavet, Adriaterhavet og Arabiahavet.
- Uansett brydde ikke Skipper Skipskiste seg så mye om hvor de syv hav var. Det viktigste var at han hadde vann under seg når han reiste. Dessuten var han stor og tung slik at han ikke rørte på seg når det blåste opp til storm. Ble det skikkelig orkan og kjempebølger, var det greit å være stor og solid slik at han tålte noen dunk uten å gå i stykker.
- Sammen med Skipper på museet var oldefaren til Koffor, Anders Amerikakiste. Anders var mer lettbygd fordi han bare skulle over til Amerika.
- Likevel var Anders stor og tung nok og måtte bæres av to voksne menn når han var fullpakket.
- Da det ble mer vanlig å reise, ble koffertene mindre og kunne bæres av en person. Moren til Koffor, Kolli Koffert, var ganske nett av utseende, iallfall sammenlignet med Skipper og Anders.
- Men det er vanskelig å si at hun egentlig var pen. Reise kunne hun iallfall. Spesielt likte Kolli å reise med tog.
- Helt annerledes med Koffor som foretrakk å reise med fly. Ikke noe var så fint som å komme på flyplassen og bli sjekket inn og få fine klistrelapper på seg. Klistrelappene kunne han gjerne unnvære for han syntes han så fin nok ut i seg selv.
- Trillehjul og trillehåndtak hadde han også i tillegg til fine farger. Det var ikke mange som var like vakre som Koffor og han fikk mye oppmerksomhet i ankomsthallen. Men der stoppet det. Sammen med de andre kofferten ble han satt på samlebånd og sendt ut til flyet. Koffor mislikte all humpingen og skumpingen med nærkontakt med andre kofferter som så helt vanlige ut.
- Dessuten ble Koffor redd når han ble skilt fra eieren sin, Ture Turist. Hva om han ikke fant igjen Ture når de kom frem? Det skumle var at Koffor aldri visste hvor han skulle. Det eneste han fikk vite på flyplassen, var at han skulle til Destinasjonen. Koffor hadde selvsagt hørt om land og nasjoner og visste godt om nasjoner som Sverige og Danmark. Men hvor Destinasjonen var hadde han ingen anelse om.
- Det var sikkert derfor han noen ganger ikke traff på Ture Turist når han kom frem. Akkurat det var ganske skummelt. Å stå for seg selv med andre livredde kofferter som også hadde mistet eieren sin, var veldig skummelt. Det var ikke ørens lyd å få for all gråtingen og skrikingen.
- Koffor hadde nok lagt merke til hvordan kofferter som skulle til Russland ble tapet sammen slik at de ikke kunne åpne munnen og skrike. Han forstod at Russland var et farlig land å reise til for kofferter.
- Koffor Koffert tenkte rett som det var når han var ute på reise, hva skulle Ture Turist gjøre uten ham? Det var bestandig Koffor som viste veien dit de skulle, for det stod jo på merkelappen han hadde rundt håndtaket. Koffor hadde alt Ture trengte på reisen inne i seg. Til og med tannbørste og tannpasta.
- Derfor ble han litt sur hver gang når han ble satt igjen på rommet mens Ture dro ut for å ha det moro, selv om han hadde hørt både av Skipper, Anders og Kolli at slik var det å være koffert.
Kiff, koff, kute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar