423. Historien om Ulvhild Ulv
- Har du vært ute i ødemarken noen ganger, der hvor ulvene hyler om natten når det er fullmåne, spurte fru Fantasia da hun kom inn til M.
- Nei, svarte M, - det høres litt skummelt ut.
- Ja, mange synes ulver virker skumle.
- For lenge siden var folk redde for å kalle ulven ved dens virkelige navn. Da trodde de at den kunne komme. I stedet kalte de ulven for gråbein, gråtass eller skrubb. Det var ikke så farlig. Men la oss ta en tur og hilse på Ulvhild Ulv. Hvis jeg har med tryllestaven min, er det garantert ikke farlig.
Feen drysset en stor porsjon med stjernestøv over begge to og et øyeblikk etter var de langt ute i skogen. Grantrærne var store og skygget for månen som hang høyt på nattehimmelen.
- Hysj, nå må vi være stille. Jeg tror Ulvhild Ulv har hiet sitt like i nærheten.
- Jeg er redd, sa M. – Tør vi dette?
- Det tør vi.
Det knakk noen tørrkvister under et stort grantre. M tok et godt tak i drømmekappen til fru Fantasia.
- Det er bare noen små ulvevalper som leker. Nei, har du sett så søte de er.
- De ser jo akkurat ut som hundevalper, sa M og satte seg på huk.
Snart kom to av ulveungene frem og snuste på hendene til M.
- Så søte, sa M og smilte til feen.
- Der har vi Ulvhild Ulv også. Hun lurer nok på hvem vi er.
- Hva gjør dere her langt inne i mørke granskogen, spurte Ulvhild.
- Kan hun snakke også, måtte M spørre
Hun så på feen.
- Selvsagt kan jeg snakke, svarte Ulvhild. – Alle ulver kan snakke, men det hjelper når de som hører på oss har fått stjernestøv drysset over hodet. Hva har dere forresten her å bestille?
- Ja, hva gjør vi her, spurte M. – Jeg tror egentlig jeg helst ville vært hjemme i senga akkurat nå. Her var det skummelt. Er det forresten troll i denne skogen?
- Troll? Ja, det kan jeg love deg. Det finnes ingen dype skoger uten at det er troll. Skogtroll, vasstroll og fjelltroll. De er her alle sammen.
- Men mamma og pappa sier at troll ikke finnes på ordentlig? Ikke en gang tanntroll.
- Det er bare tull. Nå skal du bare bli med oss. Sett deg på ryggen min og hold deg fast, sa Ulvhild. – Nå skal vi hilse på Nøkken.
- Jeg trodde Nøkken bare var i eventyrene, sa M.
- Nå kan du se selv. Der er han, han med de grønne øynene. Heldigvis for oss kommer han aldri opp av vannet. Om natten kan vi bare se hodet hans. Om dagen ligger han og sover slik som de fleste troll. Vi ulver har en avtale med alle trollene at vi sier fra når det er mennesker i nærheten. Det er da vi lager ulvehyl for å varsle trollene om at de må ta seg i vare.
- Det har jeg aldri hørt før, sa M.
- Hvem skulle fortalt deg det om ikke jeg? Menneskene tror de vet alt, men det gjør de ikke. Vi ulver har vandret omkring i skogene lenge før det var noe som het mennesker i det hele tatt. Den gangen kunne trollene gå hvor de ville, men nå må de gjemme seg om dagen. Der hører jeg forresten Berge Bergtroll som romler borte i fjellet. Vil du hilse på ham?
- Nei, nå vil jeg hjem til senga, sa M og trakk feen i drømmekappen.
Vips var de tilbake og M trakk dyna over hodet.
Tryll, troll, trute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar