417. Historien om Linus Linjal
- Har du snakket med Linus Linjal i det siste, spurte fru Fantasia og tittet ned i skolesekken til M.
- Nei, han sier ikke så mye, sa M. - Egentlig sier han ikke noe i det hele tatt.
- Det tror jeg ikke noe på. Jeg tipper du ikke hører på ham. Eller kanskje snakker han for lavt. Eller han ligger for dypt nede i skolesekken din.
Feen tok frem tryllestaven og drysset litt stjernestøv ned i sekken.
- Her var det da forferdelig rotete, hørte de en stemme.
- Det høres ut som Linus. Han snakker litt spesielt. Stemmen hans går verken opp eller ned. Den er rett som en strek.
- Noen må rydde opp her nede, sa Linus Linjal. - Vi som bor her i sekken vil ikke ha det slik. Litt orden må det da være. Hvordan skal det ellers gå? Som det er nå, er det for mye humping og skumping. Alle ting skal ha sin tilmålte plass, mener nå jeg og mange andre.
- Hva kan vi gjøre med det, spurte M.
- For det første kunne du bruke meg mer. Jeg savner å bli brukt til å trekke rette streker. Det er jo det jeg er til for. Dessuten kan jeg måle alt i centimeter. Det er noe av det viktigste av alt. Om det ikke kan måles i lengden, kan Kirsten Kilo og Grim Gram hjelpe til. For øvrig mener jeg at alt som ikke kan måles, burde finne seg noe annet å gjøre.
- Nå synes jeg du snakker tull, sa feen. – Hva med fantasien, alle nye og gamle tanker og idéer. Hvordan går det an å måle dem i centimeter og kilo?
- Jeg vet hva jeg snakker om, sa Linus.
Han holdt på og ville ikke gi seg.
- Hvordan ville det gått om jeg ikke hadde passet på? Bare tenk på hus og bygninger. Hvis ikke jeg hadde passet på at veggene var like lange, hadde det gått galt. Vi kan bare se på Det skjeve tårn i Pisa.
- Går ikke det galt, så vet ikke jeg. Det vil ende med forferdelse når det en gang velter og faller i bakken. Bare fordi noen sluntret unna med å passe på at veggene var like lange.
- Jeg er sikker på at alt ville vært mye bedre om jeg hadde blitt brukt mer i husbygging, for eksempel.
- Mange store kunstmalere har skjønt det og brukt meg i maleriene sine. Noen av dem, som Pablo Picasso, tjente store penger på å bruke meg. Når man tenker etter, er det mye finere med et maleri hvor man ser at det er orden enn ett hvor fargene bare er sauset sammen.
- Hadde det ikke vært for meg, sa Linus, - ville det vært umulig å lage kubistiske malerier.
- Men hvorfor har de fleste malere sluttet med å male slike malerier, sa feen. – Kanskje de ble lei av å male noe som ikke finnes i virkeligheten.
- Finnes ikke jeg i virkeligheten, kanskje? Er det hva du vil si?
Linus ble så sint at han slå krøll på seg og aldri ble helt den samme. Faktisk ble han helt ubrukelig til å lage rette streker.
- Det var til pass for ham, sa M. - Så kjedelig alt ville blitt om alt var rett frem og målt i centimeter.
Strek, strak, strute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar