406. Historien om Gleng Glass på tur i Sverige
- Jeg tror jeg har fortalt om Gleng Glass før, sa fru Fantasia og flyttet på hodeputen før hun satte seg ved siden av M.
- Var ikke det han som falt i gulvet og gikk i tusen knas, spurte M.
- Det stemmer, svarte feen. – For noen dager siden traff jeg Gleng igjen. Han hadde vært på tur til Sverige.
- Ja, jeg har hørt om harryturer til Sverige, men har aldri helt skjønt hva det er for noe.
- Gleng skulle ikke på harrytur. Han skulle på en helt vanlig ferietur. Trodde han.
- Gleng hadde vasket og pusset seg slik at han skulle se pen ut når han kom til Sverige. Han visste at svenskene var nøye på det slik. Det hadde han hørt av fetter Glis Glass som kom fra Magnor glassverk like ved svenskegrensen. Nå visste Gleng at Glis ikke var til å stole på bestandig. Glis drev med mye tullball og fanteri.
- Det gikk helt fin å krysse grensen til Sverige. Det var på den andre siden av streken rare ting begynte å skje. Det første Gleng la merke til var et merkelig skilt. Tullverket stod det på skiltet.
- Hva kan dette være for noe rart, undret Gleng. – Er det noen som vil tulle med meg, eller hva?
- Han var ikke kommet langt over grensen før han møtte noen viktigperer i uniform. Og for noen uniformer!
- Det stod TULL oppe på høyre skulder.
- Det er nok noen som vil tulle med meg, tenkte Glenn og fortsatte uten å bry seg.
- Litt lenger inn i Sverige stod det en bil også.
- Makan, sa Gleng til seg selv. – Er det bare tull i dette landet.
- Da han lot som ingen ting og prøvde å fortsette, ble han stoppet av en av tullemennene.
- Hvem er du, spurte en av mennene med i gul tullevest.
- Jeg er Gleng Glass, svarte Gleng. – Jeg skal på tur i Sverige.
- Nå må du snakke sant og ikke tulle med meg, svarte mannen. – Alle kan jo se at du ikke heter Glass. Tror du jeg er dum, eller hva?
- Er du ikke svensk, spurte Gleng. – Jeg ser jo at du driver med tull.
- Du er ikke Gleng Glass, sa tullemannen. – Og nå må DU slutte å snakke tull!
- Jeg tuller ikke, sa Gleng. – Og dessuten heter jeg Gleng Glass.
- Vet du hva dette er, sa mannen og holdt opp en plakat med reklame for iskrem.
- Alle kan jo se at det er iskrem. Det har vi i Norge også.
- Haha, lo tullemannen. – Det er glass. Du er laget av glas.
Glenn ble så sint at han nesten gikk i knas.
- Det må da være visse grenser for hvor mye tull jeg skal tåle, sa Gleng og morsket seg.
- Ja, sa tullemannen. – Dette er svenskegrensen.
- Jeg kunne vel skjønne det, svarte Gleng. - Kan du gi meg litt vann å drikke?
- Du mener vatten, sa mannen i tullevesten. – Jeg har et vattenglas her.
- Kan jeg ikke få vann, kan det være det samme. Jeg tror jeg drar tilbake til Norge med en gang. Nå er jeg lei alt dette tullet.
Så snudde han og tuslet tilbake til Norge. Det snakket de iallfall norsk og det gikk an å være glass og hete Glass til etternavn.
Tullinne, tallate, tullute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar