onsdag 14. oktober 2020

1001 godnatthistorier - 416. Historien om Duldis Dugg

 

416. Historien om Duldis Dugg

-          Jammen er det kaldt om kveldene nå, sa fru Fantasia og satte seg ved hodeputen i senga til M.

-          I natt tror jeg Duldis Dugg faller.

-          Da håper jeg hun ikke slår seg, svarte M. – Når en faller i nattemørket, er det lett å skade seg.

Fru Fantasia lo litt.

-          Duldis Dugg faller ikke på den måten.

-          Er det flere måter å falle på, da? Å falle er vel å falle, er det ikke?

-          Tja, hvordan skal jeg forklare det, mon tro? Egentlig faller vel ikke Duldis i det hele tatt. Det er bare noe vi sier.

-          Det kaller jeg å lyve. Det går ikke an å si at Duldis Dugg faller når hun ikke faller.

 

-          Ikke går det an å si at Duldis legger seg heller, for det gjør hun jo ikke. Kan hende er det bedre å si at hun fester seg, for eksempel til edderkoppspinn, gress og blader og annet.

-          Hvorfor sier du ikke det, da? Det er bedre å si det som det er enn å si noe helt annet, er det ikke?

-          Nå spør du så vanskelig at jeg ikke kan svare, sa feen. – Jeg tror vi blir nødt til å spørre Duldis selv. Vi får ta en tur ut og ser om vi finner henne.  Hun pleier å slå seg ned der Eddie Edderkopp holder til.

 

-          Duldis har en avtale med Eddie at hun vasker nettet hans rett som det er. La oss ta en titt.

Eddie stod ved siden av nettet sitt og så litt oppgitt ut.

-          Hvorfor skal du bestandig bruke så mye vann, sa han til Duldis. – Det kan da ikke være nødvendig, for jeg er jo ikke så skitten på bena. Det burde være nok å tørke over trådene.

-          Du tror du ikke er skitten på føttene, sa Duldis irritert. - Når vasket du deg sist, forresten?

Eddie tenkte seg om og ble helt taus.

-          Hva var det jeg tenkte. Du vasker deg ikke i det hele tatt. Hvordan kan du tro at du vil fange insekter i nettet ditt om ikke jeg vasker det? Skamme deg, skulle du.

Eddie så ned på alle åtte føttene sine.

-          Når du sier det, så ser de visst litt skitne ut.

-          Lukter gjør de også, sa Duldis. – Skikkelig edderkopptåfis. Er det rart at jeg må bruke mye vann for å få nettet ditt rent?

-          Men hva er det du gjør, måtte M spørre. – Hvordan havner du i edderkoppnettet? Faller du, legger du deg eller gjør du noe helt annet?

-          Jeg gjør nok helt noe helt annet. Vanligvis svever jeg rundt i luften og ingen kan se meg. Det er når jeg begynner å fryse litt, at noe hender. Plutselig henger jeg fast i gress og blader eller hva det nå er for noe jeg kommer borti. Vi duggdråper liker å være sammen, for da har vi bestandig noe å snakke om. Der henger vi til Solfrid Sol kommer og vekker oss.

 

-          Da får jeg det ganske travelt, for jeg vet at snart må jeg ut å reise igjen. Jeg rett og slett fordamper og blir usynlig.

-          Kan du virkelig være en duggdråpe og ikke være en duggdråpe på samme tid?

-          Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare noe som ikke går an å forklare, Jeg bare vet at om kvelden når det blir kjølig igjen, da er det tid for å feste seg til ett eller annet.

-          Så rart, sa M. – At det går an?

-          Slik er det bare, sa Duldis Dugg.

Dugg, dogg, dute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

Ingen kommentarer: