409. Historien om Libe Libelle
- Nå må du se hva jeg fant ute i gresset på vei inn hit, sa fru Fantasia og satte seg ved siden av M.
- Det var rare greier. Det ser ut som en vinge?
- Det er akkurat hva det er. Jeg tror den har tilhørt Libe Libelle.
- Tar jeg ikke feil, må det være høyre forvinge. Jeg har jo sett Libe Libelle før, og dette ligner akkurat på vingen hans. Hva skal han gjøre når han har mistet en av de fire vingene sine? Han kan jo ikke fly. Vi er nødt til å finne ham og se om vi kan hjelpe.
- Jeg tar på meg klærne mine og så går vi ut med en gang, sa M. – Hvis han ikke kan fly, kommer sikkert noen og spiser ham. Var det ikke Kra Kråke som krakset utenfor for litt siden?
Hvem var det de to fant i gresset om det ikke var Libe. Han lå og flakset med de tre vingene sine og maktet ikke å lette. Litt stjernestøv gjorde susen og så var han like fin som før.
- Takk skal dere ha, sa Libe og gjorde en liten piruett i luften. – Hva skulle jeg gjort uten dere? Er det noe jeg kan gjøre for dere.
- Ja, sa M. – Du kan fortelle hvorfor du har slikt rart mønster på vingene dine.
- Å, du mener det årenettet jeg har der?
M nikket.
- Det er fordi jeg hører til den fine familien von Årevingius. Veldig mange insekter er i den familien og alle har ulike årenett. Selv om mange av oss er ganske like, har vi vinger som er litt forskjellige hvis man ser nøye etter.
- Åja, sa M. – Men hvorfor har du slike rare øyne?
- Jeg har da ikke rare øyne, svarte Libe. – Det er du som har rare øyne. Jeg har nok sett det og bare to også! Jeg rare øyne? Nå har jeg ikke hørt på maken. Ingen kan vel si at jeg har rare øyne?
- Jeg har nok sett dere mennesker og hva slags øyne der har. Mange av dere bruker til og med noe dere kaller briller for å se bedre. Dere ser så rare ut at jeg må sette meg ned på en grein fordi jeg ler slik at jeg ikke kan fly.
- Hva ville skjedd med meg om jeg skulle fly rundt med slike briller? Jeg tør ikke en gang tenke på det. Dessuten har jo dere tobeininger bare to armer og to bein også. Jeg forstår ikke hvordan dere kan greie dere. Ikke har dere vinger heller. Hva for et liv er det å være nødt til å tusle rundt på bare to bein? Jeg har iallfall seks bein.
- Dessuten kunne jeg svømme da jeg var liten rett etter at jeg kom ut av egget. Jeg husker godt da jeg ploppet ned i vannet.
- Siden var det bare å svømme rundt i flere år og vokse meg stor. Den gangen visste jeg ikke hva som skulle skje. Jeg trodde jeg skulle leve i vannet hele livet.
- Men så en dag merket jeg en slik merkelig kløe i hele kroppen. Jeg kjente i hele meg at jeg måtte komme meg opp i friluft og krabbet opp på en pinne. Der hang jeg i flere dager for å hvile ut. Så skjedde det noe helt forferdelig rart. Jeg sprakk opp bak på ryggen og krabbet ut gjennom hullet. På himmelen var Solfrid Sol og hjalp meg med å tørke vingene.
- Det varte ikke lenge før jeg kunne fly hvor jeg ville. Men takk for at dere fant vingen min, sa Libe før han fløy videre på nye eventyr.
Lib, lab, lute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar