425. Historien om Knill Kniv
- Knill Kniv er en liten tøffing. Jeg traff ham der han satt i Sleip Slire og ventet på å bli brukt. Sleip hadde til og med sølvbeslag, sa fru Fantasia.
- Her er han, forresten, sa hun og satte seg ved siden av M.
- Knill er en liten skarping. Det er fordi han er bestevenn med Brynjar Bryne. De to tar gjerne et tak sammen når Knill kjenner seg sliten og sløv.
- Det morsomste Knill vet er å skjære. Kommer han over et passelig emnetre, setter han i gang. Han vet sjelden hva det skal bli når han setter i gang dersom ingen forteller ham hva han skal lage. Det er omtrent som å begynne på en historie. Hvordan den kommer til å ende, er ofte ikke lett å vite. Det er som å gå på en sti i skogen. Stadig vekk deler stien seg. Enten går man til høyre eller til venstre, men man kommer bestandig frem til ett eller annet sted.
- Knill er snill selv om han er skarp. Han har lært å oppføre seg slik at han ikke kutter i fingre eller andre steder hvor han ikke skal skjære. Derfor holder han seg i Sleip Slire når han ikke blir brukt.
- Knill Kniv liker å være med på tur, enten det er i skogen eller i byen. Særlig husker han hvor fint det var på vikingskipmuseet i Oslo. Der var det utrolig mye flott knivarbeid.
- Da han kom hjem, bestemte han seg for å lage noe enda finere. Knill ble med inn i vedskjulet og fant et passelig emne fra Linda Lind. Han visste fra før av at ingen er så fin å skjære i som Linda. Hun lar seg forme til nesten alt som det er mulig å lage av tre.
- Da Linda og Knill først kom i gang med skjæringen, greide de ikke å stoppe før de hadde laget et enda finere hode.
- Da det arbeidet var ferdigskåret, var Knill så sliten at han måtte hvile seg i Sleip Slire. Der sovnet han, helt utslitt. Han var fremdeles ikke utsovet da Jeremias Jeger ville ha ham med på tur. Det var da den sleipingen Sleip Slire så en sjanse til å bli kvitt Knill. Sleip syntes han var for fin for Knill fordi han hadde sølvbeslag. Knill var bare laget av helt vanlig knivstål. Det var ikke godt nok, syntes sleipingen. I ulendt terreng sørget Sleip for at Knill skled ut og forsvant.
- Hadde det ikke vært for at Sjur Skjære så at Knill lå i lyngen og blinket av redsel, kunne det vært slutten for Knill. Nå tok Sjur ham med til skjærereiret. Der ble han lagt sammen med tre egg og ruget på noen dager. Men så kom det flere egg og plassen ble for liten da eggene klekket og det kom ut skjæreunger.
- Da gikk det ikke bedre enn at Knill ble kastet ut av Sjur Skjære. Heldigvis ble han fløyet tilbake til vedskjulet og sluppet ned utenfor. Der ble han funnet og fikk en ny slire. Denne gangen uten sølvbeslag. Han fikk også et nytt fint skaft fordi det gamle var fullt av skjæreskit.
- Skitt au, sa Knill Kniv. Det var da godt for noe at jeg falt ut av Sleip Slire.
Slip, slap, slute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar