408. Historien om Dragula Drage
- I dag fant jeg noe helt utrolig rart, sa fru Fantasia og slo seg ned på sengekanten ved siden av M.
- Hva da, spurte M.
- Det er ikke noe annet enn et ekte drageegg.
- Men det ser jo ut som en helt vanlig stein, bare at den har en rar blåfarge.
- Det er hva alle sier som har greie på stein. Bare helt vanlig labradoritt sier de.
- For drager finnes ikke, sa M. - Alle vet at drager ikke er på ordentlig.
- Men hvorfor vet alle hvordan drager ser ut om de ikke finnes, spurte feen. – Hvis drager ikke fantes, ville jo ingen ha visst hvordan de så ut? Ville de vel?
- Og nå har vi et ordentlig drageegg her. Jeg er helt sikker på at Dragula Drage vet at hun har mistet egget, og at hun vil prøve å finne det. Vi trenger bare å vente.
- Tør vi det da, spurte M. – Er ikke drager veldig farlige?
- Det gjelder om å være venner med dem. Da er de snille og greie og gjør ofte som vi vil. På gamle vikingskip hadde vikingene ofte et dragehode fordi de visste hvor viktig det var å være venner med dragene.
- Ikke noe rart at mange var redde for vikingene når de kom med drageskipene sine. Folk visste at da var også Dragula Drage i nærheten.
- Men hva skal vi gjøre om Dragula kommer hit og vil ha egget sitt? Hun kan jo ikke komme inn gjennom vinduet og hente egget. Til det er hun alt for stor. Dessuten vil hun jo vekke mamma og pappa, og hva vil de si om de ser en ekte drage utenfor huset?
- Det er bare en ting å gjøre. Vi må dra til Dragefjellet. Nå med en gang.
Fru Fantasia fant frem tryllestaven og drysset en stor porsjon med stjernestøv over M.
- Men vi er jo bare i Bergen? Er det drager der, da?
- Selvsagt er det drager der. Hvorfor skulle det ellers hete Dragefjellet?
- Det er til og med et musikkorps der i tilfelle Dragula Drage skulle komme.
- Vi å bare huske på å ta med drageegget, sa feen og tullet egget inn i drømmekappen.
Det tok ikke lange stunden før de to var fremme på Dragefjellet.
- Her var det kaldt, sa M. – Og jeg som bare har en tynn nattkjole på meg.
- Sett deg på drageegget, sa fru Fantasia, så holder du deg varm. Månen varmer ikke selv om det er fullmåne.
Og sannelig var egget varmt.
- Jeg tror det er noe inne i egget. Hvordan kan det ellers være så varmt?
Litt etter hørte de at det suste og bruste i luften.
- Hva er det som suser og bruser slik?
M så opp på feen.
- Er det dere som har egget mitt, hørte de en røst som fikk Dragefjellet til å riste.
Der kom Dragula Drage flygende og fullmånen forsvant bak de store vingene hennes.
- Ja, pep M. Hun var så redd at hun knapt fikk frem en lyd.
- Ja, og her er egget du leter etter.
Dragula Drage bøyde hodet og tok forsiktig egget mellom tennene.
- Takk skal du ha, hveste Dragula.
M var så redd at hadde hun ikke tisset like før hun la seg, ville hun ha tisset på seg.
- Nå skal jeg fly dere tilbake der dere kom fra, sa Dragula. – Hold dere fast.
Da de fløy over Steinkjerelva, ble Kjell Kjerrakaill så redd at han helt glemte å fiske etter laks. Med et plask falt han i vannet. Konrad Konstabel ble så forfjamset da han så Dragula Drage at han mistet politiluen sin. Han lurte på om han så syner, men bestemte seg for ikke å skrive en rapport om hva han så i lufta. Ingen ville tro ham likevel.
Tilbake i senga måtte M spørre.
- Finnes det drager på ordentlig?
- Du får spørre Konrad Konstabel i morgen, svarte feen.
Eggeling, eggelang, eggelute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar