411. Historien om Skirleik Skistøvel
- I kveld tror jeg vi skal ta en tur ned til sportsbutikken, sa fru Fantasia og glattet på dyna.
- Hvorfor det? Kan du ikke like gjerne fortelle en historie mens vi sitter her og har det godt og varmt?
- Nå er det liv og røre der nede i butikken. Snart Snø har jo kommet og alle lurer på hva som vil hende. Kom, så drar vi.
Feen trakk frem tryllestaven og drysset en god porsjon med stjernestøv.
Inne i sportsbutikken gikk skravla slik at det knapt var ørens lyd. Mesteparten av joggeskoene var blitt borte. I stedet var det kommet massevis av skistøvler i hyllene.
- Der har vi Skirleik Skistøvel. La oss høre hva han har å si, sa feen. – Jeg regner med at han er spent.
- God kveld, Skirleik, hvordan står det til?
- Å, er det dere to?
Skirleik pustet tungt.
- Jeg holder på med å trene nå som Snart Snø har kommet. Vi har ventet lenge vi som liker vinter og snø. Endelig skjer det noe. Det er så mange som snakker om at det snart er slutt på skikkelig vinter, men jeg vet at det bestandig kommer snø. Noen ganger tidlig, andre ganger litt sent. Jeg snakket forresten med Kjell Kjerrakaill som kom tuslende forbi for litt siden. Han hadde vært oppe på skistadion, og der drev de og kjørte opp de fineste skiløyper man kan tenke seg, sa Kjell. Dessverre hadde han ikke tid til å prate, for Konrad Konstabel fulgte etter ham. Han måtte skynde seg ned til Steinkjerelva.
- Der har vi forresten Konrad Konstabel, sa feen. – Han kommer sammen med Kolbein Konstabel. Jeg tror vi skal slippe dem inn i butikken.
Fru Fantasia tok frem tryllestaven og åpnet butikkdøren på gløtt.
- Hmm! sa Konrad. – Her tror jeg sannelig Kjerrakaillen har vært på ferde igjen. Skal vi aldri få fred for den fyren. Hvis du mener som jeg, Kolbein, så låner vi to par ski og skistøvler og ser om vi kan ta ham igjen. Han er nok ikke langt foran oss.
- Nei og nei, stønnet Skirleik Skistøvel da Konrad tok ham ned av hylla. – Konrad har de sureste sokkene jeg vet om. Hvem vil finne på å kjøpe meg om han setter de sure tærne sine ned i meg?
Men det hjalp ikke å protestere.
- I lovens navn låner jeg både skistøvler, staver og ski, sa Konrad. – Her gjelder det å fakke en tyv som sniker seg rundt nattestid. Hvis vi ikke tar Kjell Kjerrakaill på fersken, vil han bare fortsette å gjøre byen utrygg.
- Jeg tror vi må bli med for å se hva som hender, sa feen til M og drysset litt stjernestøv på hodet til M. – Dette kan bli spennende.
De to politikonstablene kavet seg gjennom snøværet i sporene til kjerrakaillen. Snart var de oppe ved skistadion. Der holdt store løypemaskiner på med å lage skispor.
- Dere har vel ikke sett noe til Kjell Kjerrakaill, ropte Konrad Konstabel høyt for å overdøve motorbråket.
- Er du der nå igjen, fikk Konrad til svar. – Husker du ikke hvordan det gikk sist da du sa du jaktet på kjerrakaillen og ble tatt for tjuvfiske i Steinkjerelva. Hvis dere ikke har dere bort herfra, kommer vi til å snakke med politisjefen i morgen.
Slik gikk det til at Skirleik Skistøvel fikk hilse på Snart Snø snarere enn han hadde trodd. Men lukten av sure sokker gikk ikke å lufte bort. Det ble derfor til at Skirleik endte på billigsalg til våren.
Sir, sur, sute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar