1001 godnatthistorier - 603. Historien om Gaute Gaupe og gulltannen

 

603. Historien om Gaute Gaupe og gulltannen

-          Jeg trenger hjelp, sa Gaute Gaupe da jeg møtte ham i skogkanten nå nettopp, sa fru Fantasia og satte seg på kanten av stolen ved siden av senga til M.

-          Ja, det er jo ikke sengetid ennå. Jeg blir gjerne med og hjelper, svarte M. – Hva er det han vil at vi skal gjøre?

 

-          I vinter hadde Gaute alle tennene sine, men så var han så uheldig å brekke den ene hjørnetannen, den på høyre side. Gaute Gaupe forsøkte å gå til tannlegen, men det var ingen tannleger som ville sette inn ny tann. Når Gaute åpnet munnen, bare forsvant de. Det var da han bestemte seg for å gå til Gaupefjell på Nesodden ikke langt fra Oslo. Der hadde han hørt at det skulle være gjemt en gulltann ett eller annet sted. Det var Gullbrand Gaupe som hadde mistet tannen der for lenge, lenge siden.

-          Selv hadde Gaute ruslet rundt på Nesodden og lett, men uten å ha hatt hellet med seg. Han hadde hørt at tannen skulle ligge et sted i Dødens skyggedal.

 

-          Tør vi gå dit, da, spurte M. – Det hørtes skummelt ut. Tenk om Døden går rundt der! Hva skal vi gjøre om vi møter ham?

-          Døden er aldri noe å være redd for. Vi trenger ikke bry oss om ham. Nå er det gulltannen det gjelder å finne.

Fru Fantasia fant frem tryllestaven og drysset en passe porsjon med stjernestøv over begge to. Dermed var de på Nesodden sammen med Gaute Gaupe.

-          Der borte renner Bertil Bekk, sa M. – Han har vært i Dødens skyggedal lenge, det er jeg helt sikker på. Dessuten har jeg hørt at gullgravere pleier å vaske gull, og da må de jo bruke vann. Vi spør Bertil.

 

-          Bertil var ikke den som sa nei til å hjelpe.

-          Jeg flytter på ting hele tiden, sa han. Når det har regnet, hjelper jeg steinene med å bevege seg nedover. Det er slik vi bekker og elver arbeider. Og jeg husker godt da jeg møtt Gullbrand Gaupe første gangen. Han pleide å drikke vann her hos meg hver eneste morgen på samme plassen. En morgen var han uheldig å slo gulltannen borti en stein. Ja, det var forresten akkurat her. Steinen ligger her fremdeles. Hvor det ble av gulltannen, vet jeg ikke, men borte ble den, iallfall.

-          Gull er veldig tungt, sa feen. – Det pleier ikke å flytte seg langt. Det skulle ikke fordundre meg om det lå akkurat her. Nå tror jeg tryllestaven kan være til nytte. Hvis tryllestaven merker at det er gull i nærheten, sender den ut en liten gyllen stråle. Bare vent, så skal vi se. Det er mørkt nok her i Dødens skyggedal til at vi kan finne det minste gullkorn.

Ikke før hadde feen trukket frem tryllestaven, før Gaute Gaupe ropte at han så gulltannen.

-          Der, sa han. – Mellom de to steinene!

Febrilsk begynte han å grave til han fikk gulltannen opp av vannet. Fru Fantasia satte tannen på rett plass i munnen til Gaute som knapt nok hadde tid til å takke før han forsvant i skogen på Nesodden. Siden har ingen sett noe til verken Gaute Gaupe eller gulltannen. Men Gaupefjell ligger der det bestandig har ligget. I Dødens skyggedal lusker Døden rundt hver eneste kveld etter solnedgang, så ingen kan tvile på at historien er sann.

Gull, gall, gute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

video 2021 april 26 lorvika paragliding tur 2

video 2021 april 26 lorvika paragliding tur 1

1001 godnatthistorier - 602. Historien om Frysfrid Fryseboks

 

602. Historien om Frysfrid Fryseboks

-          Du kan tro jeg skvatt da Frysfrid Fryseboks klapret med lokket nå i kveld, sa Fru Fantasia og satte seg i fotenden av senga til M.

-          Hvorfor gjorde hun det? Hun pleier jo bestandig å passe på at lokket er lukket.

-          Nå skal du høre. Frysfrid måtte absolutt fortelle om turen hun hadde vært på sist sommer. Saken var den at hun syntes det var blitt ulidelig varmt allerede i slutten av mai. Hun hadde hørt om noe som folk kalte global oppvarming, og derfor bestemte hun seg for å gjøre noe med det. Og hva var da bedre enn å reise til Nordpolen?

 

-          Hun fortalte at hun fylte seg med fryseelementer, blåbær, femten kilo reinsdyrkjøtt og annet snask før hun la i vei. Heldigvis var det sønnavind slik at hun drev opp i Nordishavet.

-          Været var fint og etter noen uker gikk sola aldri ned. Etter hvert begynte Frysfrid å undre seg over hvor iskanten var, men hun drev i dagevis før hun så den første drivisen. Det var et helt utrolig syn, men hvor var Nordpolen?

 

-          Heldigvis møtte hun Selbjørn Sel som lå på isen. Selbjørn visste hvor det var åpent vann mellom alle isflakene og fulgte Frysfrid på veien nordover. I mange uker holdt de følge nordover. Så ble isen for tykk og skrugardene for høye til at det var mulig for Selbjørn å komme videre.

-          Dette blir for farlig for meg, sa Selbjørn. – Dersom Idar Isbjørn dukker opp, må jeg ha vann i nærheten for å kunne svømme vekk. Dessuten er slike skrugarder ikke å spøke med. Det går historier i familien min om to nordmenn som hadde tenkt seg til Nordpolen for lenge, lenge siden. Hvis jeg ikke husker feil, kalte de seg for Fridtjof Nansen og Hjalmar Johansen. Da skrugardene tårnet seg opp foran dem, ble de nødt til å snu.

 

-          Men hvis du venter litt her, skal jeg se om jeg ikke kan få tak i Idar Isbjørn. Jeg vet han er i nærheten.

-          Litt etter hørte Frysfrid et plask i vannet, og der stod Idar.

 

-          Jeg hører du trenger hjelp for å komme til Nordpolen?

-          Ja, jeg gjør så, svarte Frysfrid. – Jeg skal dit for å hjelpe havet til å fryse til.

-          Da er du kommet til rette karen, svarte Idar. – Hva gir du meg for å vise veien?

-          Jeg har både reinsdyrstek og andre godsaker. Det er bare å forsyne seg.

-          Sett deg bare på ryggen min, så går vi, sa Idar.

Dermed luntet de to av gårde. Det var lyst både dag og natt slik at det ikke var vanskelig å finne veien. To uker senere var de to fremme.

-          Her er Nordpolen, sa Idar.

-          Da blir jeg her til neste vår, sa Frysfrid. – Jeg kjenner at jeg fryser av bare glede.

-          Så nå vet du hvorfor det er is på Nordpolen, sa feen. – Frysfrid har fått med seg mange andre frysebokser til neste vinter. Hun har gjort en avtale med Idar Isbjørn og familien hans om hjelp til å komme over skrugardene og videre.

Skri, skru, skrute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 601. Historien om Blings Brødkniv

 

601. Historien om Blings Brødkniv

-          Nei, hørte jeg en rope i kveld, sa fru Fantasia og satte seg ved siden av M.

-          Det var da rart, bare å rope nei, svarte M.

-          Akkurat det samme syntes jeg. Derfor stoppet jeg for å finne ut hva det kunne være for noe. Og så var det ingen annen enn Blings Brødkniv. Hvorfor roper du nei, spurte jeg.

 

-          Klart jeg må si nei når det ser ut til at noen vil hindre meg i å gjøre det eneste jeg kan, nemlig å skjære brødblingser.

-          Det var da merkelig, sa feen. – Hvem er det som kan tenke slikt?

-          Det er ingen andre enn Bror Brødskjærer. Han tror han er noe fordi han skjærer mye raskere enn meg.

-          Hva er det som er galt med det, spurte fru Fantasia.

-          Vi har snakket sammen alle vi som har holdt til i kjøkkenet i årevis. Nå må det ta slutt at det kommer alle slags unødvendige maskiner og stjeler arbeidet fra oss. Jeg må bare spørre hvorfor det skal være bruk for en elektrisk brødskjærer når det bare skal skjæres 4-5 blingser. Dessuten kan ikke Bror gjøre noe så enkelt som å dele et rundstykke i to en gang. Det burde være den enkleste sak i verden, men det kan han ikke. Kjell Kjele er helt enig.

 

-          Kjell opplever akkurat det samme som meg. Jeg kan koke det meste, sa Kjell da jeg snakket med ham, men nå er det ikke grenser for hvor mye rare kokere som kommer. Hva kan vitsen være med en eggekoker, når jeg kan gjøre det like bra?

-          Kaftir Kaffekjele er også enig. Hva kan poenget være med dyre kaffemaskiner når det er så enkelt som bare det å koke god kaffe?

-          Nå er det nesten opprør på kjøkkenet, sa Blings Brødkniv. – Dersom ikke alle disse kjøkkenmaskinene finner veien tilbake til butikkene, vet jeg akkurat hva jeg skal gjøre. Jeg er skarp, og jeg har bestemt meg for å kutte strømmen en av dagene nå. Det er lett som bare det å skjære over strømledningene som alle har hengende etter seg.

-          Jeg har en bedre plan, sa M. – Jeg kom på noe akkurat nå. Du har kan hende hørt om Trygve Trykknapp?

-          Nei, sa Blings. - Hvem er det?

-          Jeg skjønner du har vært litt for lenge på kjøkkenet uten å se deg om. Alle burde vel vite at det ikke er nok å plugge støpselet inn i kontakten?

-          Burde jeg vite det? Jeg har da ikke bruk for noe støpsel!

 

M rystet på hodet.

-          Nei, det burde du vel ikke, men saken er at alle de som har et støpsel hengende og slengende, er nødt til å ha hjelp av Trygve Trykknapp for å virke. Dersom det ikke går an å trykke inn Trygve, er det ikke mulig å starte verken Bror Brødskjærer eller noen av de andre maskinene på kjøkkenet. Der vet jeg at Hubba Bubba kan hjelpe. Det er bare å kline inn en skikkelig tyggegummi rundt Trygve. Da går det ikke an å få Bror til å virke, og du må gjøre jobben.

-          Så flott, sa Blings, - men hvor har du Hubba Bubba?

-          Han bor rett utenfor her i Hubba Bubbatreet. Selv om det ikke er lørdag, tror jeg at jeg kan spørre ham. Først forlanger han å bli blåst opp til en stor ballong, men det skal jeg ordne selv om det er en helt vanlig hverdag. Hvis jeg ikke får det til selv, kan jeg hente en venninne som er helt super til å blåse opp ballongtyggegummi.

 

-          Så flott, sa Blings Brødkniv.

-          Jeg tror det er best vi sover litt på dette her, sa feen og la Blings Brødkniv ned i kjøkkenskuffen. Nå er det sengetid.

Blings, blangs, blute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?