”Amazing Thailand”

det skal være både sikkert og visst. Nabokonflikter har vi i Norge og i alle land, men her i det såkalte ”Smilets land” kan de fort få en alvorligere karakter enn uskyldig nabokrangel.

Vi som har bodd her en stund, vet at bak smilet som det reklameres slik med, skjuler det seg et sterkt ønske om å unngå å ”miste ansikt”.

Her hvor jeg bor nå, har vi to naboer. Den ene er politimann (som innbiller seg at uniformen gir ham særrettigheter), den andre er en halvgammel dame (som må ha diverse løse skruer der du vet…).

Politimannen fant ut at ”my land is not full”, dvs at tomten han eide var mindre enn de 1.600 kvadratmetrene (1 rai) den skulle være på. Så begynte han å beskylde oss for å ha flyttet grensemerker. Hvilket vi ikke hadde gjort. Plutselig en dag troppet han opp med diverse hjelpere og to bevæpnede politikolleger for å flytte grensen slik at eiendommen kunne bli så stor som den skulle være. Vi var samarbeidsvillige (nordmenn kan være grei når de vil). Vi hjalp til med å måle opp tomtene. Det overraskende resultatet var at politimannen hadde 200 kvadratmeter FOR MYE. – Flaut, pinlig og STORT TAP AV ANSIKT! (At regneferdigheten i Thailand er så som så, er en annen sak – etter sigende bruker ”Amazing Thailand” langt mer på religiøse formål enn på skoleformål).

Så var det den halvgamle dama som må ha et ukjent antall skramlende skruer i ”bollen”. Plutselig en dag fant hun ut at noen kokospalmer som stod inne på vår eiendom, tilhørte henne. Hun ville derfor flytte grensepålene et par meter inn på vår eiendom. Diverse øvrighetspersoner ble tilkalt, og resultatet ble selvsagt at hun tok feil. STORT TAP AV ANSIKT. En tydelig beruset sønn måtte holdes tilbake av to menn for at han ikke skulle gå løs på meg. Siden kjørte han bort i bil...

I de månedene som har gått siden dama var ”klin kokos”, må enda flere skruer ha løsnet. Da vi hugget noen trær godt inne på vår eiendom, fant hun ut at disse trærne var hennes fordi hun hadde plantet dem. Hvilket hun ikke hadde gjort; det var vi som hadde plantet disse trærne. Hun tilkalte politi som bare kunne fastslå at trestubbene var inne på vår eiendom. STORT TAP AV ANSIKT.

Mens vi var bortreist for noen dager siden, hadde hun plutselig plantet en rekke med eukalyptustrær inne på vår eiendom i grenselinjen.

DET VAR DA JEG SLUTTET Å VÆRE SAMARBEIDSVILLIG. Jeg ble sint. Faktisk veldig sint. Jeg forlangte at hun skulle fjerne nyplantingene. Hun ble også sint, så sint at hun to ganger truet meg med stor kniv med knivblad på 40 cm.

Etterpå gikk hun bort til politimannen (de er vel venner fordi de har funnet en felles uvenn…) og beklaget seg. Det var da politimannen (han er faktisk politisjef i denne lille landsbyen i ”Amazing Thailand” utbrøt i sinne med høy stemme slik at vi kunne høre det. ”Bedre å hugge og drepe. Hugg og drep! Det ville jeg gjort!”

DET VAR DA TROEN PÅ SMILETS LAND AVGIKK VED DØDEN. Jeg dro til politistasjonen i Soengsang og ville anmelde saken. Det skulle vise seg å være lettere sagt enn gjort. I skranken møtte jeg en god venn av politisjefen. Jeg leverte en skriftlig anmeldelse, men skjønte etter hvert hvor landet lå. Neste dag stakk jeg innom og snakket med en annen politimann i skranken. Saken ble journalført, jeg sa at jeg hadde levert en skriftlig anmeldelse dagen før. Denne var ikke å finne før vi fikk tak i politikameraten; det viste seg at anmeldelsen lå i bilen hans. Trolig fordi han ville vise den til politisjefen for at han skulle være informert…

Jeg valgte å kontakte den norske ambassaden i Thailand i tilfelle de hadde noen gode råd i saker som dette. Ambassaden skal ha stor ros for raskt svar! Dette var svaret jeg fikk:

”Ambassaden har mottatt din bekymringsmelding og beklager den vanskelige situasjonen du har kommet opp i. Vårt råd er at du må opptre forsiktig i det videre forløp i denne saken og unngå provokasjoner. Skal du få det levelig i nærmiljøet ditt bør du prøve å slutte fred med de som oppfordrer til den volden du beskriver. Lykkes du ikke med dette, bør du kanskje vurdere å flytte til et annet bosted.
Ambassaden kan dessverre ikke rydde opp i sivilrettslige saker i Thailand. Vi ber deg derfor om å være ytterst varsom.”

Klarere kan det vel ikke sies at Smilets land er et reklamejippo. ”Amazing Thailand” lever sannelig opp til sitt rykte!