i støvlene. Pusten går tungt, og jeg lurer halvveis på om jeg har pådratt meg astma, kols eller annet ufyse. Hele tiden må jeg fjerne bekker av svette som får det til å dugge for øynene. Med elefantskritt går det fremover, men det er ikke elefanter her. Det er bare jeg som går og sleper på bøtter med kunstgjødsel. Regntiden er her, og gummitrærne mine trenger næring. I ørska sjangler jeg fremover og tenker på hvor lett det er å bære hangglideren opp på Solbergåsen eller andre flysteder med BEHAGELIGE oppoverbakker, men dette er bare dagdrømmer her jeg vakler fremover mens jeg hører på svuppingen i gummistøvlene som egentlig lyder som bølgeslag mot en sommerlig strand. Dagdrømmer igjen, Atle!
MEN JEG OVERLEVDE DETTE OGSÅ! Det går opp for meg når jeg etter lette tastetrykk ser den ene bokstaven dukke opp etter den andre og bygger setning etter setning.
PUUUHHHHH!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar