Her hvor jeg bor (der hvor pepper’n gror), er det ingen offentlig renovasjon, altså ingen renovasjonsavgift. I dag kom det en mann (se bildet) innom med en håndkjerre og hentet plastavfall, tomflasker, metallavfall og annet avfall som kan resirkuleres. Han fyller opp en pickup. For søppelet betaler han omtrent 500 baht; I Soengsang (det nærmeste tettstedet) selger han lasset for 3.000 baht.
Mens man i Norge må betale i dyre dommer for å bli kvitt avfallet (som vel har en verdi også i Norge?), FIKK VI HER 100 BAHT (snautt 20 kroner) av han som tok med seg avfallet (eller verdiene).
Skjønne det den som kan? Her er søppelet en ressurs for meg som produser det, mens i Norge må jeg betale for å bli kvitt det.
Ellers lurte jeg på en paramo tortur (den trykkfeilsdjevelen!) nå på ettermiddagen, men jeg ser at det er noen ettermiddagsbyger som trykker på. Så det får kan hende være til i morgen. Ellers så er det faktkisk nesten tortur å bære rundt på 40 kg motor. Skal jeg i tillegg stå og vente på at vinden står lagelig inn, utvikler jeg flaskeskuldre (har sjekket det i speilet etterpå…). Det ser ikke pent ut, nei!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar