”Khao Ko i Phetchabun”

var et flysted jeg ville prøve i nyttårshelgen. Jeg kjente flere piloter som hadde tenkt å dra dit, men når det kom til stykke, så ble de hjemme. På forhånd hadde jeg forestilt meg høye fjell (fjellene i området går opp til over 1.800 meter), en frittliggende start på en av de høye toppene og kan hende 1.000 meter (minst) ned til landing. Området kalles for ”Switzerland noi” eller Lille Sveits, og det måtte jo ha en grunn? Bilveien opp i fjellområdet var smal og svingete.

Underveis kontaktet vi lokale piloter, og på den måten fant vi frem. Starten lå på omtrent 980 meter over havet, men ned til den nederste landingen nede ved sjøen var det neppe mer enn 200 meter.

Utpå ettermiddagen frisknet termikken til, og flyforholdene utviklet seg til termisk hang. Litt for heftig for mine startferdigheter. I tillegg var det biltrafikk på veien hvor vingene ble lagt ut. Mange folk gikk omkring på starten. Jeg safet og pakket ikke ut vingen en gang. IGJEN! Av og til, og denne gangen var ikke noe unntak, lurer jeg på om jeg er FOR forsiktig. Men den gode flyfølelsen var helt fraværende enda jeg drev intens sjelegransking for å finne den. At de 4 erfarne og dyktige pilotene hadde noen bomstarter som ikke var helt gode (de havnet noen meter ned i skråningen), gjorde meg etter hvert sikker på at det er viktig å ha en god magefølelse før start. Hvorfor presse på når det kommer nye flydager?

Hundre meter lenger ned var det imidlertid en veldig fin start hvor det var mulig å henge. En pilot landet der to ganger mens jeg var nede for å sjekke om det var mulig (for meg) å lande der. Det var noe trangt på grunn av et par luftstrekk. Skulle jeg fly der, måtte jeg lande lenger ned hvor det var mer åpent. En pilot landet der tidligere på dagen – han kom inn i svak medvind, tok en helikopterlanding og noen liner i skjermen hektet i en stolpe (bilde med skjermen på bakken nede i venstre hjørne).

Jeg skulle nok fløyet den kvelden, men hadde ikke rukket mer enn å hente skjermen, pakke den ut før det mørknet og så fly noen få minutter. Neste ettermiddag derimot….

Neste ettermiddag satte jeg meg godt til rette der nede og ventet på at termikken skulle stå jevnt inn. Så ble det plutselig bakvind. Etter å ha blundet en times tid var det fremdeles bakvind, og dagen ble ”kansellert”.


Free Counters