Feil spørsmål, spør du meg (men det er INGEN som spør meg). Var det ikke stemoren til Snehvit som stilte seg foran speilet og ville ha svar på ”hvem er vakrest i verden her?” Ikke helt ulikt oss når vi retter øynene oppover mot stjernene og lurer på hva som er der ute.
”Vårt” solsystem, ”vår” galakse, ”vårt” univers. Nå skal noen vitenskapsmenn ha funnet ”noe” som trekker på deler av ytterkantene av vårt univers. Kan det være gravitasjonen fra et annet univers?
Hva er forresten ”intelligent liv”? Bortsett fra oss mennesker, da – vi som er så intelligente at vi har definert oss selv som intelligente. Man kan undres (og jeg gjør faktisk det rett som det er). Spesielt når det snakkes engasjert om menneskeskapte (ordet ”menneskeskapt” kan ha mange betydninger eller konnotasjoner – vi kan for eksempel lage problemer hvor det ingen problemer er) miljøproblemer som global oppvarming. Etter min ringe oppfatning, som nå er sterkt påvirket av at det faktisk er mer enn 35 grader her jeg sitter, kan det ikke være særlig intelligent å sitte på en grein, den samme greinen som vi sager av tett inne ved stammen (kortfattet oppsummering av miljøargumentasjonen).
Forleden satt jeg på Khao Sadao og betraktet svalene, disse luftens akrobater, som gjorde allverdens krumspring i lufta. At de (trolig) har vært her lenger enn homo sapiens sapiens, er tydelig. De behersker luftrommet på en helt annen måte enn visse andre sidrompete individer. Her må det være tale om en intelligens som er annerledes enn den homo sapiens har funnet opp for å bevise at homo sapiens er sapiens, ja. Å følge de enkelte svalene med øynene, i den grad det er mulig å fange inn alt av bevegelser, er en estetisk opplevelse av klasse.
Tilbake til speilet, eller til tiden før speilet. Var det ikke Narkissos (http://no.wikipedia.org/wiki/Narkissos) som ble så fanget av sitt eget speilbilde at han ikke greide å løsrive seg? Kan hende noe å tenke på for oss før vi haster videre mot de gjøremålene vi fyller vår tid på jorden med?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar