Tilbake fra King’s Cup på Khao Sadao (som ikke var King’s Cup, bare et vanlig årvisst PG-treff – derfor overskriften). Men jeg er 100 % prosent sikker på at noen sa til meg at det var King’s Cup!!! Mai pen rai, som de sier her – ikke noe problem.
Uansett lærer jeg bestandig nye ting når jeg ser andre piloter starte, fly og lande. Fredag pratet jeg litt med Lloyd Pennicuik (deltatt to ganger i Red Bull X-Alps). Han hadde fløyet en tur på formiddagen. Startforholdene var ikke helt perfekte (når er de forresten det?). Skiftende og lite eller ingen vind inn på start. Lloyd, som er en meget erfaren pilot (har fløyet HG siden 1995 og PG i mange år), bommet i starten. Han sa selv at han kanskje var FOR avslappet. Iallfall forsvant trykket i skjermen mens han løp. I ettertid mente han at han burde ha avbrutt; han hadde tid til det. Han subbet og ble bremset av bambus nedenfor starten og fikk aldri opp skjermtrykket. Resultatet ble at han rauset ned en loddrett fjellvegg på noen meter, en del skrubbsår på leggene (fly aldri i kortbukse her – små skrubbsår i tropene kan gi store infeksjoner om sårene ikke stelles skikkelig), og noen sår i selvfølelsen, ifølge ham selv.
Da jeg kom på fredag, var det lite vind. Bare de pilotene som var svært lette i vingen, greide å holde seg oppe. Etter hva jeg kan se, er det svært mange thaipiloter som flyr alt for store vinger i forhold til kroppsvekten. Det er sikkert fint når man flyr på rolige og marginale hang, men er ikke å anbefale når termikken smeller til. Jeg lot være å fly. Senere på dagen ble det et skikkelig uvær med regn og kraftig vind. Etter det ble det flybart, men jeg likte ikke noen store skyer med tilhørende regn som ikke var langt unna.
Lørdagen var bedre, men vinden var svak tidlig på dagen. Det ble bakvind og ingen flyging på meg.
Søndagen startet også med bakvind. Trolig på grunn av skysystemer rundt omkring, for meteorogrammet stemte ikke. Så begynte det å trekke inn, og jeg begynte å kjenne at det kunne bli ”forhold” ganske snart. Som førstemann la jeg ut vingen, men så ble syklusene svært korte. En del piloter gjorde seg klare til å starte og fløy ut. Ikke så lett å finne termikken, men den var der ute noen steder. Lloyd Pennicuik fant en boble bare hundre meter omtrent over bakken og dro til skybas hvor han stort sett holdt seg. Han måtte fly rundt to nimbuser før han landet ett eller annet sted på flatlandet. De som startet sammen med ham, dro også på tur. Jeg dro ut da jeg så de andre fant termikk. Selv fikk jeg ingen oppmuntrende pip fra varioen og det tok bare snautt 5 minutter før jeg stod på landingen. På andre turen hadde vinden økt på, men nå var det ingen skikkelig termikk å finne. Alle fløy frem og tilbake på hanget. Rett bak start bygget en nimbus som begynte å suge til seg luft. Stod nesten stille mot slutten av turen. Så begynte luften å bli ”uggen”. Alle dro ned for å lande. Jeg var en av de siste. Vi var tre som kom ned på landingen omtrent samtidig. Det distraherte litt. Vinden hadde snudd og kom skrått fra nordvest ned åsen. Trolig ble den sugd mot kaldere luft (bygevind fra regnbygen nord for oss) som fosset nordfra over golfbanen på østsiden av åsen. Jeg møtte overraskende sterk vind de siste 50 metrene ned og gjorde meg klar for mulig trelanding i noen fem meter høye busker, men skled heldigvis over. Piloten til venstre for meg var også heldig og landet på veien mellom trærne. Ikke lenge etter dro vinden til fra nord i kast på 10 sekundmeter og mer. Ikke noe mer flyging på de som stod igjen på starten.
Tidlig mandag morgen så det ut til å være en god del vind i flatlandet. Peter fra New Zealand var tidlig på start, fløy en kort tur pga mye vind. Da jeg kom opp, var vinden helt grei, og det var bare å starte. Termikken ble bedre og bedre, og det bar opp til 1.550 meter rett under skybas. Selv om det var tidlig på formiddagen, bygget noen skyer i sydøst i rasende fart. Over meg kondenserte det hele tiden på ulike steder. Da skyen over meg viste tendenser til å bli ganske så mørk, valgte jeg å trekke meg ut. Jeg kunne dratt på tur, men tok ikke sjansen og landet 10.30. Ikke lenge etter begynte det å regne og lyne nordover. Det er utrolig så mye vind disse små, lokale tropiske uværene genererer. Dersom det går greit, legger jeg ved en liten video hvor jeg flyr av høyde i stille og rolig luft.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar