”Her hvor pepper’n gror” dukker det stadig opp nye ting og tanker. Atle-syndromet hadde egentlig vært et mer slående uttrykk, men bruker jeg etternavnet mitt, lyder det mer seriøst. Og dette er seriøst. Så absolutt.
Lidelsen som kvalifiserer for betegnelsen Zeiner-syndromet, er allmenn og vidt utbredt. De fleste av oss har faktisk et snev av syndromet. Kort sagt dreier syndromet seg om hva makt gjør med oss mennesker. Vi kan like å tro at at dersom vi får makt, kan vi utrette mye til beste for menneskeheten. Men slik er det ikke. Eksemplene er legio (legg merke til at jeg bruker det latinske ordet ”legio”, som betyr mange, i den bevisste hensikt å ydmyke deg i tilfelle du ikke skulle vite hva ordet betyr – dette er et mildt utslag av Zeiner-syndromet).
Andre og mer treffende eksempler er Adolf Hitler, Josef Stalin og Mao Tsedong, bare for å nevne noen. Å kommentere hvordan Zeiner-syndromet preget livet til disse tre (og alle de millionene som døde på grunn av dem) skulle ikke være nødvendig.
Akkurat som et tveegget sverd, er makt og misbruk av makt to sider av samme sak. Zeiner-syndromet kan for legestanden bli et kraftig forebyggende verktøy for å stoppe misbruk av makt. Dess mer makt en person har, dess tettere bør han/hun følges opp av kyndige leger for å forebygge utslag av syndromet.
Personlig husker jeg en famøs rektor som ble bedt av fylkespsykologen om å telle til 20 når han var i affekt og skulle ytre seg. Han rakk sjelden mer enn til 2, med det resultat at han mer eller mindre ødela flere mennesker. Dersom han hadde fått forebyggende behandling for Zeiner-syndromet, er det mulig han hadde unngått mange fadeser.
OPPSUMMERT: Siden vi (dette kalles for ”beskjedenhetsflertall”, og Atle liker dyder som bekjedenhet med flere) med sikkerhet vet at spesielt statsledere som lider av Zeiner-syndromet, kan forårsake ufattelige lidelser dersom de ikke blir stoppet når sykdommen er i latensfasen (Huff – denne setningen er i ferd med å bli departemental…), så er det på høy tid at helsevesenet griper fatt i dette unikum av en diagnose og handler.
Som vi (beskjedenhetsflertall igjen) vet, er de aller fleste statsledere som nå sender leiesoldater til Afghanistan, sterkt rammet av det omtalte syndromet. På tide at helsevesenet i flere land nå avvikler diskusjonen om hvem som hadde ansvaret for å sette i gang massevaksinasjon mot svineinfluensa og tar ansvar. Dessverre ser det ut til at paradegrenen til ledere i offentlig og privat sektor er ansvarsfraskrivelse. Igjen et utslag av Zeiner-syndromet!
Det var alt fra ”her hvor pepper’n gror” for i dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar