Bare drøyt 30 grader på formiddagen i dag, men luften var så fuktig at den kunne skjæres i skiver med brødkniv. Ideell temperatur for litt intervallkjøring. Tenkte jeg.
Jeg startet derfor opp med 5-10 minutter oppvarming og fikk pulsen opp i 120-130. Så fulgte jeg opp med et drag på omtrent 200 meter etter det såkalte ”lystprinsippet”. Når melkesyregrensen er nådd, begynner dette prinsippet å bli ganske utvannet. Kroppen var nok ikke helt varm, for jeg greide ikke å bli plagsomt andpusten. Jeg sjekket pulsen: 160 omtrent. Etter en pause med småjogging var det nytt drag. Denne gangen ble det mer fart på sakene. Det gikk så fort og jeg ble så andpusten at jeg rett og slett ikke greide å finne pulsen før den hadde krabbet ned til 130. Hvor varmt det var nå, vet jeg ikke, men det var varmt! Sikkert mer enn 50 grader i sola.Flere drag fulgte, men pulsen var ikke der den pleier å være - i håndledd eller i halsen.
Varmen, sola, svetten som rant ned i øynene, lungene som arbeidet som blåsebelger – jeg vet ikke hva det var, men maksimalpulsen lekte gjemsel med meg og jeg var ikke kar om å finne den før hjerteslagene krabbet ned til 130.
Vel hjemme ble jeg stående på samme flekken ett minutts tid. Jeg ble noe overrasket over den svære dammen med svette jeg etterlot meg på standplass.
Er jeg nødt til å få meg en pulsklokke eller ny mobil med dertil egnet ”app” (application software) i jakten på den forsvunne makspulsen (om det da finnes en app som kan ta pulsen min)?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar