”Eksplosiv skyvekst i tropene!”

I går regnet det kraftig i det avbildete området hvor skyene vokser nå på formiddagen. Temperaturen i skyggen ligger på vel 35 grader.

Litt for varmt til å gjøre noe særlig, så jeg bestemte meg for å lage en liten bildeserie av hvordan skyene vokser i sydlig retning. De kan liksom ikke helt bestemme seg for hvilken sky som skal vokse seg så mektig at den slipper løs regn og tordenvær om noen timer.

 Noen ganger vokser en sky så raskt at toppen mister kontakten med skyen under. Litt etter går toppen i oppløsning. Rett etter er det naboskyen som gjør det samme. Skyene er ganske små nå på formiddagen, termikksøylene er trange, men kraftige. Luften er svært ustabil.

 Til å begynne med i serien kunne det se ut til at skyutviklingen var sterkest på høyre side. Deretter var det mange skyer som vokste i hele bildesektoren. Så begynte skyene på venstre side å skyte fart, og så er det en sky som ser ut til å ta kraften fra de andre 11.17. Men vinneren er ennå ikke kåret. Det er beinhard konkurranse dette her. Faktisk spennende! Mulig man må drive med hang/paragliding for å sette pris på dette himmelske dramaet…

 11.22 har skyen til venstre tatt sats – enten går den i oppløsning eller til himmels. Skyer på høyre side begynner å yppe seg. Dette er faktisk spennende! Tro det eller ei!

 

11.25. Skyen til venstre har virkelig tatt sats, men det er mulig den er noe for spiss fordi den har tatt ut for mye så tidlig på dagen. På høyre side ser det ut til at kreftene foreløpig er brukt opp.

 11.30. Det er på venstresiden det skjer. På høyre side i bildet er det kollaps. Jeg kaster et blikk 360 grader rundt, men det er ingen skyutvikling som konkurrerer med den i sydlig retning.

 11.36. Skyen til venstre er fremdeles lubben med skarpe kanter, men kan jeg ane en antydning til rufs noen steder? Trolig har skyen et behov for pause eller utviklingen skjer lenger bak.

 11.40. Skyen spisser seg og vokser bra. Den begynner å bli mørkere under. På høyre side begynner en sky å yppe seg igjen. Her er det beinhard kamp!

 11.45. En sky i venstre forkant av bildet sperrer plutselig utsynet til hovedskyen. Ha deg vekk!

 11.50. Ha deg vekk, sier jeg! Hovedskyen er fremdeles i vekst, men det skjer noe på høyre side hvor en termikksøyle skyter i været. Trolig er det fåfengt – søylen er for trang til å vedvare. Det er i sentrum av skyen at veksten vil skje.

 11.57. Toppen av hovedskyen har trolig nådd opp i jetstrømmen. Den begynner akkurat å få en liten hatt på toppen slik som man kan over Mount Everest noen ganger. Dette går garantert veien mot overutvikling og tropisk tordenvær. La oss si at skybas ligger på 1.500 meter i dag. Da har skyen vokst til 10.000 meter på omtrent 50 minutter.

 12.05. Skyer i forgrunnen forkludrer utsynet. Langt unna ser jeg at hovedskyen begynner å slippe ned et grått slør av regn. Det begynner å tordne. Kun én og en halv time fra nesten skyfri himmel til tordenvær!

12.10. Aner jeg at nimbusen vokser i nordlig retning nesten rett over hodet mitt? Det regner kraftig mot sydsydøst.

”Morgentur til jungelen med PPG-trike”

Jeg startet tidlig i dag. Totalt vindstille på idrettsplassen, men hundre meter opp blåste det 6 sekundmeter fra sydvest. Det var derfor merkbar turbulens i et sjikt på noen hundre meter over bakken; vinden rotet opp i morgeninversjonen.

I dag fulgte jeg denne ruten på GPS-en: Satakean, Kok Noi Non Sombun, soi 10 som følger jungelkanten og tilbake til Suntisuk. Jeg hadde tenkt å klatre over 2.000 meter i dag, men jeg synes det var merkbart at jeg tapte motorkraft nå jeg lå oppe i 1.500 meter, så jeg stoppet der. Jeg innbiller meg jeg hadde jevnt gasspådrag hele veien opp. Til å begynne med steg det med 1 m i sekundet, oppe i 1.400 meter var stiget nede i 0,2 – 0,1. Det virket som om motoren slet når jeg ga gass. Fint og varmt oppe i 1.500 meter. Fra jungelkanten skled jeg av høyden på tomgang tilbake til Suntisuk. Det er bestandig spennende å lande når det er trær rundt landingsplassen.

Bilder: Den gamle startplassen hvor de tørker tapioka, på vei til Satakean, grønne rismarker og Kok Noi Non Sombun.

”PPG-tur til Hat Chom Tawan”

tidlig på morgenen. Det var så godt som vindstille ute på idrettsplassen, og det var bare å legge ut vingen hvor som helst. Etter en bomstart med påfølgende svetting (utrolig så mye svetting det blir) gikk andre forsøket greit. Jeg syntes nok jeg brukte litt lang strekning for å komme opp, men det er jo en del vekt som skal løftes opp.  Trærne ble passert i grei høyde, så med litt motvind hadde jeg nok vært høyt over.

Jeg hadde laget en rute fra Suntisuk til Nong Yai, Soengsang, Hat Chom Tawan og tilbake til Suntisuk, og startet omtrent 7.20 før sola hadde begynt å varme alt for mye. Stille og rolig luft i begynnelsen av turen, men så ble det noe bevegelse. Noe motvind mot Nong Yai som jeg fløy over i god høyde. Grønne rismarker der hvor det dyrkes ris; her er det vann og søle og absolutt ikke verdt å lande. Når det gjaldt vendepunktet Soengsang, må jeg ha tastet inn litt gale koordinater, for jeg måtte fly nesten 2 km for langt før GPS-en viste veien til Hat Chom Tawan. Men jeg var på tur, så hva gjorde det?

På vei til Hat Chom Tawan begynte luften å røre på seg, og over innsjøen var det noe turbulent. Jeg tok noen legg over stranda for å sjekke om det var greit å lande der, men slo det fra meg selv om jeg hadde bil der nede som ventet. Det er Songkran (med vannkasting langsmed bilveiene) så jeg valgte heller å dra tilbake til Suntisuk. På vei tilbake var det over 50 km medvind, så kilometerne rant raskt unna. I lav høyde over Suntisuk var det rimelig turbulent mens jeg fløy over for å sjekke vindretning og styrke. Landingen på idrettsplassen gikk bra; var litt spent på det siden det er første gangen jeg har landet her og det er en del trær rundt plassen.

Mens jeg legger inn dette, bygger skyene kraftig nå ved 10.30-tiden. Det blir nok noen tordenbyger i dag også. Bilder fra startplassen, mot Suntisuk og fra Hat Chom Tawan.

”Tanket nettopp opp paratriken”

med tanke på å fly i kveld før det blir mørkt ved 18.30-tiden. En tordenbyge har passert i sydlig retning mot Hat Chom Tawan, men er muligens i oppløsning. Iallfall tordner det ikke. Mot vest er det svært høye skyer, men de er trolig langt unna. Det er imidlertid vanskelig å se på grunn av disen. Mot nord er det grått, men det er muligens toppen av nimbusen som har drevet i den retningen. Vinden kommer nå 16.30 fra syd og kan se ut til å være drevet av regnbygene som trolig går i den retningen. Med tanke på hvor eksplosivt tordenvær kan utvikle seg her, ser jeg det an til 17 før jeg eventuelt gjør klar for start. – Det er tross alt flere flydager fremover.

”Haruethairom?”

Helt utrolig hvor langt en kommer med norsk rundt om  i verden! Mens vi lette etter et hotellrom, kom vi over dette skiltet. Like etter fant vi et thairom. Enkelt!!!

”It is not illegal to be stupid, ignorant and a nitwit!”

NN: Lots of people in high offices seem to live up to this. Maybe you remember H. C. Andersen’s story about the emperor’s new clothes? It does not help these people if they are clever as hell, scores in the top five per cents in intelligence tests etc. if they show in real life that they are stupid, ignorant and nitwits. As you do from time to time, too…

Atle: Am I like that, too? You really mean what you are saying?

NN: Yes! I definitely do.

Atle: Ouch!

NN:  The bright side is that you are not in power. And it is not illegal.So you can just go on writing in this blog as you have been doing. No problem.

”Who is responsible?”

I quote two passages from an article in The Guardian:

”As commander in chief, Obama is ultimately responsible for Manning's treatment at the hands of his military jailers. In his only comments on the matter so far, Obama has insisted that the way the soldier was being detained was "appropriate and meets our basic standards".” See The Guardian http://www.guardian.co.uk/world/2011/apr/10/bradley-manning-legal-scholars-letter for the whole article.

”More than 250 of America's most eminent legal scholars have signed a letter protesting against the treatment in military prison of the alleged WikiLeaks source Bradley Manning, contesting that his "degrading and inhumane conditions" are illegal, unconstitutional and could even amount to torture.” http://www.guardian.co.uk/world/2011/apr/10/bradley-manning-legal-scholars-letter

As quite a few countries, even including Norway, are bombing in Libya to protect civilians, maybe it is time not to forget what is going on concerning Manning and detainees at Guantanamo? It seems it is necessary for the ordinary citizens to be protected against governments in quite a few countries. 

Free Counters

”Avslutning og premieutdeling i dag morges”

Piloten som hadde trelandet bak på Khao Phrik, hadde heldigvis bare slått seg kraftig. En annen pilot landet like ved og assisterte han som hang i trærne. Tre jenter som ikke fant veien ut av jungelen, kom også til rette.

Matt Senior fra New Zealand vant konkurransen.

”En interessant dag på Khao Phrik”

Siste dagen av konkurransen i dag. Forholdene var sterke på start, og jeg valgte å stå over. Det var startbart for meg i perioder på 10-20 sekunder, men så slo termikken til – og det var saftige saker. Piloter som jeg vet er dyktige på start, hadde bomstart etter bomstart. En pilot kom et par meter over bakken og så gikk skjermen i spinn; tre ganger snurret den rundt i rasende fart før han ble satt på bakken og hjelpere ilte til og holdt ham fast slik at han ikke ble dragget. Jeg har aldri sett noe slikt før.

Min prosedyre før eventuell start er som følger: Jeg vurderer alle de forholdene jeg vet om som har betydning for om det er flybart eller ikke. Jeg ser også på andre piloter, hva de gjør, men bryr meg egentlig ikke så mye om hvordan de takler forholdene. Deretter tømmer jeg hodet og forsøker å fristille meg helt for påvirkninger utenfra . får jeg den gode flyfølelsen da, så starter jeg. Kommer ikke den gode flyfølelsen, venter jeg til den kommer, eller så lar jeg være å fly. Det kommer alltid en ny flydag, og det er ikke all verdens viktig å fly i dag selv om mange andre starter og flyr.

En pilot landet ufrivillig inne på platået bak Khao Phrik og fikk skader i brystet, og en annen pilot landet for å bistå ham. 20 mann holder på å bære ham ned en ekstremt bratt fjellside akkurat nå.. Tre andre piloter landet inne i jungelen et sted og kunne ikke komme ut ved egen hjelp. Ved 19-tiden var bare noen få piloter kommet tilbake.

Mer om dette i morgen…

”Nye muligheter fra Khao Phrik”

Gårsdagen regnet bort, og utsiktene for i dag var dårlige.

Siden det var vind fra nordøst og det kunne være muligheter for regn, dro jeg alene til Khao Phrik på morgenen. Jeg ville iallfall få fløyet en tur i dag. Noe tung bæring opp og vinden stod 45 grader fra venstre med 4-7 sekundmeter. Jeg varslet konkurransepilotene om at det var muligheter her. Det så imidlertid ut til å klarne litt og jeg ventet derfor på at termikken skulle kvele vinden. Etter hvert stilnet det og det ble fine om enn litt korte sykluser.

Startet akkurat i forkant av en boble og gikk rett opp utenfor starten. En del fine bobler på mellom 3 og 4 meter i sekundet. Skybas lå på omtrent 1.000 meter så tidlig på dagen. Etter hvert så jeg at de andre pilotene lagde maursti opp til start. Jeg dro derfor ned og landet for å være med på konkurransen. De siste leggene foran starten viste imidlertid at det på ny var blitt sidevind.

Jeg valgte derfor å la vingen ligge ned og gikk opp for å se på de som startet. Her var det mye spektakulære greier. Førstemann som tok av (en svært dyktig pilot fra Japan), fikk det ikke helt til (kort video). Etter å ha hatt hjertet nesten i halsen en del ganger, gikk jeg ned og spiste. Det så ut til at mange nå stanget mot vinden og jeg kansellerte dagen for min del. Og var faktisk veldig fornøyd med det. Kanskje oppgaven som er på GPS-en kan brukes i morgen. Da skal det være meldt bedre vær, men samme vindretning.

”Flymaster B1 nav – best flight instrument on the market?”

Some of the top international pilots at Khao Sadao told me that the Flymaster was the best flight instrument on the market just now, better than Compeo and Competino. I don’t know, but I’m happy with my Flymaster which I bought from Runar Halling last summer. It worked very well in Vågå especially concerning staying in the weak thermals.

The task today was between 80 and 90 kilometers, but there was tailwind almost all the time, and only a few freeflyers launched. One of the competition pilots tried, but had to abort every time. Then a thunderstorm was approaching, and that finished the day. I tried a few mock launches in tailwind in the morning, but it didn’t work.

Photos: The infamous tailwind and the FAI leader of the competition (I suppose the Norwegians world cup pilots know him).

”Bare friflyging på meg og mange andre i dag”

Jeg var tidlig på start og vinden stod inn. Noe svakt, men det var mulig med en baklengsstart. De andre hang fint der oppe. Ikke så høyt akkurat, men de hang. Jeg, derimot, maktet ikke det lille som skulle til for å komme over kanten. Derfor bar det ned. Jeg MÅTTE SJEKKE vingen og vekten til en thai-pilot som hang over meg. Han hadde en Advance Omega 7 med maksvekt 103 kg og veide selv 65; jeg har en Advance Epsilon 5 med maksvekt 88 og veier 64 kg og synes selv jeg er litt lett i vingen (bruker vingen til paramotortrike). Gradient Brighten min er en kvadratmeter mindre enn Advance-vingen. Ikke rart at jeg detter gjennom på hanget…

Briefing klokken 11 med oppgave omtrent som i går: Race to goal. Pga svak vind ble vinduet stadig flyttet. Det endte med at det ble en elapsed time-oppgave. Alle de ”hotte” (er det ikke det de kaller seg?) pilotene trengte seg frem først. Da vi andre slapp til, ble det selvsagt bakvind som varte helt til vinduet etter tre timer ble lukket. Jeg satt og svettet 15-20 minutter før jeg trakk meg tilbake til skyggen. En konkurransepilot prøvde seg i bakvind, raste ned i bambusen og måtte hentes opp med tau. Han skadet ikke annet enn selvfølelsen.

Bilder: Vi koser oss i bakvind, paraglideren taues opp etter trelandingen,vindpølser er ikke som andre pølser. Videoen: To spanjoler tar en spansk en for å få ut energi.

Selv tok jeg en løpetur ned fra Khao Sadao. Nede på veien så jeg at de andre hang der opp. Men jeg hadde sikkert vært lavest på hanget om jeg i det hele tatt hadde blitt hengende…

”Mørkets gjerninger – froskebryllup”

Lydene taler for seg selv.

”Friflyging på Khao Sadao – også for papegøyer”

Etter at regnet hadde gitt seg, var det fritt frem for friflygere. Denne papegøyen var noe lat og valgte å fly sammen med PG-piloten.

”Nytt forsøk på konkurranse fra Khao Sadao”

Oppgaven i går og i dag var race to goal. Da jeg kom til start litt over 9 begynte vinden å stå inn. Det var sol og lite skyer, men siden meteorogrammet varslet to perioder med regn i dag, skyndte jeg på for iallfall å få en tur før dagen regnet bort. Piloten før meg er på video. Jeg startet som tredjemann i dag, dro mot høyre hvor jeg regnet med å finne noe løft. Det var imidlertid lite å hente. Søkte langt mot høyre, men kom bare lavere og lavere. Det ble en utelanding på et stort jorde uten plantevekst og en liten gåtur tilbake mot bilen som kom og hentet meg. HELT UTROLIG HENTETJENESTE I DENNE KONKURRANSEN. – så var det briefing og oppgave (bilde). En HG-pilot fikk også en liten flytur (bilde).Vinddummien startet 11 – det var vel da vi også burde ha startet. Da vinduet åpnet, bygget skyene og byger begynte å gå mot Khao Phrik. Det ble rask pakking for de (de fleste) som hadde lagt ut vingene (bilde). Igjen viste hurtigpakkesekken sin forteffelighet. Ny briefing på Phu Tawan halv tre, men dagen er nok blåst for konkurransen.

”Tredje konkurransedag på Khao Sadao ble kansellert”

på grunn av bakvind og tordenbyger som truet på alle kanter. Jeg fikk iallfall mer trening i å legge ruter inn på GPS-en. Kjekt med hurtigpakkesekken min; da er vingen klar til å starte uten å rote med liner og karabiner etc. Sikkert nærmere 40 grader i skyggen i dag da de andre stod i sola og pakket ut vinger, drev med linesjekking. Etterpå var det pakking og nesten samme suppa. I morgen går de nok i gang med det samme.

Håper vi er heldigere med vind og vær i morgen.

"Khao Sadao - 2. konkurransedag"

Oppgaven i dag gikk via noen lokal vendepunkter til Dan Khun Thot, til sammen omtrent 50 km. Oppgaven var elapsed time med startvindu fra 12. i går ble det bare trening på å lage rute på GPS-en pga bakvind. – Jeg tenkte å starte som førstemann fordi jeg vet av erfaring at forholdene kan forandre seg fort. Vinddummien som gikk ut ved 11-tiden lå i god høyde. To piloter snek seg foran meg, så jeg startet som tredjemann. Jeg brukte en god del tid på å komme opp i motsetning til de fleste andre pilotene. Det tok derfor litt tid å ta de lokale vendepunktene. Termikken var ikke særlig sterk, trodde jeg. Fine bobler og svake forhold, trodde jeg. Inntil jeg plutselig så en tøyfille rett foran øynene. Jeg må ha falt ut av en boble og skjermen må fullstendig ha mistet flyfart. Skal si jeg våknet da jeg falt mellom 20 og 50 meter. Noen ganger er det bedre å fly hangglider. Det ble noen ørsmå sideinnklapp senere. Noen regndråper over Khao Sadao fortalte meg at det kan hende ville bli overutvikling.

Etter siste lokale vendepunkt lurte jeg på om jeg skulle lande ved Khao Phrik. Tilbake til Khao Sadao så jeg at det kom en byge noen kilometer unna. Det ville være umulig å tanke høyde på Khao Sadao og dra til høyre for bygen og mot Dan Khun Thot. Forholdene var fremdeles greie, så jeg dro store ører og landet som sistemann nedenfor starten. Noen minutter senere kom vinden. 15 sekundmeter og mer laget en veritabel støvstorm. Deretter kom regnet etterfulgt av torden. Flere piloter ble blåst langt av gårde og landet i regn og hagl. Oppgaven ble kansellert (tror jeg?), men på resultatlista figurerte jeg som 16-mann av drøyt 50 piloter. Uansett var det en interessant dag. Mest fornøyd var jeg med at jeg valgte å lande i tide.

”Første dagen av konkurransen på Khao Sadao”

ble ikke helt slik vi ønsket. Det så lovende ut med skyfri himmel og vind rett inn, men så skjedde det som ofte hender her: Termikken fra flatlandet tar over for vinden, og det blir bakvind. Selv fikk jeg trent på å legge inn oppgave. Har ikke gjort det siden i fjor en gang. Det ble laget en oppgave på drøyt 60 kilometer. Distanserekorden for Thailand er satt fra Khao Sadao. Dersom forholdene er bra, er det sikkert noen (kan hende meg?) som drar videre.

Arrangementet er upåklagelig, med middag hver kveld til alle deltakerne, lunsjpakke om dagen og godt organisert hentetjeneste. Norske piloter som måtte besøke Thailand, burde sjekke om det er noen PG-arrangementer her når de er her på ferie.

Ved 15-tiden begynte det å gå regnbyger mot sør. Som første og eneste gjorde jeg meg klar i tilfelle bygeløft. Bygeløftet kom, men var for sterkt for meg (8-10 sekundmeter. Så drev bygen til venstre og vinden roet seg. En japaner startet og topplandet etter 5 minutter pga ny regnbyge noen kilometer mot sør. Jeg slapp en pilot frem da jeg ville se hvordan vinden ble. Thaipiloten fløy ut i heller for lite enn for mye vind. Han mistet mye høyde før vinden slo til. Piloten dro til værs. I stedet for å fly fremover og komme seg ned foran starten, dro han til venstre for åssiden og kom inn i vindkompresjonen der vinden tok snareste veien rundt og på siden av åsen. Han trakk store ører for å komme ned, men gikk bare bakover. Akkurat det samme skjedde på Khao Phrik for en uke siden i kraftig vind.

Litt etter kom regnet etterfulgt av et skikkelig tordenskrall 2-3 km unna. Vi pakket sammen i full fart og dro ned.

Nå er det snart middag, etterfulgt av en BBC-film fra X-Alps fra 2007 med Ulrich Jessop (? – er ikke helt sikker på navnet) i hovedrollen. Lloyd Pennicuik, som skal delta i X-Alps til sommeren, er forresten med i konkurransen nå sammen med en rekke andre utenlandske piloter.

"Princess Cup på Khao Sadao"

Konkurransen varer en hel uke, og det ser ut til å bli gode værforhold. Her bør det bli bra distanseforhold iallfall noen dager, Det er med piloter fra Norge (meg selv som ikke tar dette alt for seriøst), Indonesia, Japan, Australia (Lloyd Pennicuik), Frankrike, Tyskland, Nepal og muligens noen flere land i tillegg til thailandske piloter. Snakket litt med en pilot fra Nepal som blant annet flyr tandemturer fra Pokhara.

Selv hadde jeg en grei tur på omtrent 45 minutter i dag - da forsvant løftet. Det var hang med svak, svak termikk. Det er virkelig behagelig bare å sitte der oppe og slappe av. Med temperatur godt over 30 grader, blir det akkurat passe med 35 km motvind hele tiden. Mer om konkurransen utover i uka.

”Overraskende avgjørelse av Luftfartstilsynet!”

Jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg i går kveld så en liten notis i Aftenpostens nettutgave. (http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article40546632.ece)

Notisen i Aftenposten henviste til http://www.luftfartstilsynet.no/nyheter/article476.ece

På ubestemt tid er luftrommet i Norge stengt for luftsportsaktivitet av typen seilfly, mikrofly, hangglidere og paraglidere. Unntatt er fallskjermhopping og speedriding. Grunnen skal være den hendelsen hvor Gardermoen ble stengt for ikke lenge siden.

Det er så jeg blir helt matt selv om jeg er langt unna maktens korridorer her hvor pepper’n gror. At det går an??!!

Nei, jeg må ha drømt dette! Jeg gnir meg i øynene og kaster et blikk på kalenderen. Det er 1. april…

”Har Ørnulf Tofte (POT) begått alvorlig kriminalitet?”

Verkebyllen Treholtsaken fortsetter bak lukkede dører i Gjenopptakelsekommisjonen.

”Ørnulf Tofte var hovedansvarlig for en kameraovervåking som kort og brutalt må kunne karakteriseres som alvorlig kriminalitet.” Sitatet er hentet fra en kronikk med tittel ”Bare fullt innsyn er nok” i Aftenposten av CATO SCHIØTZ,  advokat, tidligere leder i Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg. Se http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article4076551.ece  En lesverdig og balansert kronikk.

Så vidt vites er Gjenopptakelsekommisjonen så godt som ferdig med arbeidet sitt. Toget kan vel derfor sies å ha gått for kommisjonen. Toget har sannsynligvis også gått for det norske rettssystemet.

Dette er virkelig begredelige greier sett fra her hvor pepper’n gror.

”Paragliding fra Khao Phrik”

Siden det blåste fra nordøst, måtte konkurransen flyttes fra Khao Sadao til Khao Phrik som ligger noen kilometer unna. Vi var drøyt 30 piloter, noen fra Indonesia, Japan og Norge… Startplassen ble ryddet for gress og busker på fredag og var mye bedre nå enn sist jeg var der.

Dessverre var det mye vind på morgenen og formiddagen, og vi ble sittende i mange timer. Førstemann som startet, fikk problemer med å penetrere. Han trakk store ører, drev tilbake, hadde en litt dårlig landing og forstuet ankelen. Senere roet vinden seg noe, og alle fikk startet. Selv fikk jeg to turer.

Søndag var det sterkere vind. Etter en del timer ble dagen kansellert. Ingen fløy den dagen.

Neste uke er det ny konkurranse fra Khao Sadao.

”Paramotor Wang Nam Keaw”

Sist helg var det et stort paramotortreff i Wang Nam Keaw. Stedet ligger i utkanten av Nakhon Ratchasimaprovinsen der motorveien går over et lite fjellområde. Det var et sted mellom 50 og 100 piloter som fløy. Selv fikk jeg to morgenturer og en ettermiddagstur. Kan ikke si annet enn at det er noe stressende når så mange piloter skal i lufta eller lande på et begrenset område. Motorduren er sterk og bensinlukten river i nesen. Se bilde fra starten.

Det er langt mer behagelig å starte med trike på tre hjul fremfor å fotstarte. På de turene jeg har hatt så langt (de fleste korte testturer) merket jeg at vingen trakk både til høyre og venstre uten at jeg egentlig rakk å finne ut hvorfor på de korte turene. Den siste turen var på drøyt en time, og jeg fant ut at det var sittestillingen min som var årsaken. Jeg endret posisjonen min både til høyre og venstre og til midt under vingen, og kan på den måten motvirke torqueeffekten (propellen dreier mot høyre og skyver piloten mot venstre).

Det er bestandig interessant å føle på hvordan luften beveger seg. På turen som varte en times tid, dro jeg opp til 1.140 m asl. Se kort video og bilde av to vinger un der meg. Fra noen hundre meter over bakken var det laminært og lite vind. Ingen bevegelse. Det ble noe kjølig bare i tynn genser selv om det nok var 30 grader på bakken da vi startet. Over noen fjelltopper når klokka nærmet seg 9, begynte termikken å røre på seg – der var det et par hundre meter ned til bakken.

Det var mellomlanding med frokost (rissuppe kokt på kjøttbein med noen kjøttbiter) underveis, men siden jeg hadde spist frokost, stod jeg over. Se bilde over denne landingen. Det var såpass mye turbulens under innflygingen og så mange piloter som landet og tok av, at det var greiest å fortsette.. Interessant å kjenne hvordan sola setter fart på småtermikken når klokka nærmer seg 9. Det er akkurat som lufta begynner å småkoke noen hundre meter over bakken.

Landingen gikk ikke helt som planlagt. Turbulens og mange piloter, spesielt det siste, tærer på konsentrasjonen. Jeg gikk inn for landing på den eneste lille steinhaugen som var på landingen (du blir så opptatt av at du ikke skal lande på den at det er nettopp det du gjør). Triken skled så vidt over, men understellet kom borti noen steiner på toppen. Denne steinspruten var nok til at en bit av trepropellen ble flekket av, noe jeg først så da jeg kom hjem. Jaja, det er slikt som skjer.   

”PPG nær Khao Yai”

Nå til helgen er det et paramotortreff i regi av Khoratklubben. Håper startplassen er bra og at det ikke er mye vind. Jeg tror jeg mestrer triken brukbart nå, men det er greit å trene mer på start og landing. Meteorogrammet ser lovende ut med lite vind helt opp i 600 millibar.

Neste helg er det PG-treff på Khao Sadao. Første uke i april er det PG-treff på samme sted, denne gangen varer treffet en hel uke. Ser frem til det.

”The impact of losing face”

or rather the fear of losing face in Eastern Asia may lead to many things. Many are of the ridiculous kind. You ask someone about the road, and quite a few people have problems about admitting that they do not know. Instead they point in the wrong direction. When you know about this peculiar trait you ask lots of people to be sure before you go for your destination.

Concerning the handling of the disasters at the Fukushima nuclear powerplant in Japan I would not be surprised if the escalation of the accident is partly due to a lack of will to take responsibility because of an ”innate” fear of losing face.

"PPG i Khorat"

Andre tur med PPG-trike fra Khorat sist helg. Skulle bare teste om det gikk an å legge ut bilder; det har ikke gått en ukes tid nå. Hovedveien på bildet kommer fra Saraburi (venstre bildekant) og går til Khorat (høyre bildekant)

”Atle Z og Atle Kommune/Fylke/Stat – to versjoner av samme sak”

Atle Z og Atle kommune/fylke/stat (Atle KFS) har begge til felles at de har en begrenset pengesekk til disposisjon

Atle Z tenker på å bygge svømmebasseng, men slår det fra seg når han finner ut at det koster flesk å vedlikeholde anlegget.

Atle KFS bygger svømmehall, men finner ut etter bare ett års drift at han ikke har driftsmidler. Han stenger svømmehallen. Heldigvis er det skattebetalernes penger som er blitt brukt til anlegget.

Atle Z er interessert i modellfly og kjøper seg et rimelig radiostyrt seilfly som han har mye glede av.

Atle KFS vil ha et bedre fly og velger Joint Strike Fighter. En dag får han vite at flyene til 18 milliarder som han skal ha, blir 12 milliarder dyrere. Han gir f…, det er jo skattebetalernes penger. Dessuten er det jo bestevennen, USA, som lager flyene.

Huset til Atle Z trekker på årene og trenger vedlikehold. Ikke noe problem! Han har satt av penger og tid til å male yttervegger og vinduer. Før vinteren setter inn, er jobben gjort.

Atle KFS får vite at vinduene på de to lokale skolene må skiftes ut på grunn av dårlige vedlikehold gjennom mange år. Vaktmestrene på skolene ble sagt opp for mange år siden for å spare penger, og nå kommer regningen. Atle KFS mangler en økonomisk buffer til å ta kostnaden og stenger to av fire kommunale barnehager for å finansiere vedlikeholdet.

Atle Z blir skikkelig uvenner med noen og skulle ønske han kunne ordne opp selv. Det kan han ikke. Heldigvis!

Atle KFS kommer i samme situasjon. Uvennene er nå historie. De som har hjulpet Atle KFS med å ”ordne opp”, har fått medaljer for heltemot.

Det er mange flere historier å fortelle om forskjellen mellom Atle Z og Atle KFS. Kanskje du vil bidra med flere?

”En begredelig historie. Treholtsaken bør gjenopptas for å få en slutt på dette”

Dette dreier seg i siste instans om troverdigheten til det norske rettssystemet. Justisminister Storberget,  Sæter som er leder av Gjenopptakelseskommisjonen, riksadvokat Busch og førstestatsadvokat Qvigstad og andre som eventuelt nå er koblet på Treholtsaken, bør legge seg dette på minne og handle deretter.

Dersom rettsapparatet trår feil i denne saken, kan det gjøre ubotelig skade på rettssystemet. Tiden er nå inne for å vise ydmykhet og ikke ri egne kjepphester.

Det som er ille, er at Gjenopptakelseskommisjonen, slik den pleier, arbeider for lukkede dører. I denne spesielle saken burde offentligheten fått innsyn via media. Når vi vet at leder for PST, Janne Kristiansen, var leder for kommisjonen forrige gang Treholtsaken ble avvist og at flere av de nåværende medlemmene var med også den gangen, er det lite tillitvekkende at det meste nå foregår i hemmelighet. Det er faktisk umulig å tro at det er slik at noen ikke snakker sammen i fortrolighet. Dersom kommisjonen avviser saken, eller bare tar litt av kritikken til følge, skyter kommisjonen rettsapparatet i foten.

Dessverre ser det ut til at mange har et sterkt markeringsbehov i disse terroristtider. Jeg er ikke den eneste som ser med ubehag på hvordan politikere, politi og fremtredende jurister oppfører seg som hannhunder i løpetiden.

Treholtsaken bør gjenopptas for å få en slutt på alt dette rennet…

”Paramotoring in Khorat – trike”

Saturday evening and Sunday morning I had my two first flights with my paramotor trike. Launching is much easier. No carrying around a backpack of almost 40 kilos. The only thing that worries me is that there are not too many landings suitable for wheeled aircraft around here. But I guess the solution to this is to keep high – at 1.500 to 2.000 meters. Then I should be able to find a landing if I have a motor cut.

On Sunday morning there was some wind, and two pilots were waiting for the wind to slow down. As I am a timid pilot concerning launching I almost decided not to fly. But then I did as I use to do before launching. I watched the wind for a while, strength and direction. Then I let my mind and thoughts move freely, not thinking about to fly or not to fly. When I got the good feeling that the conditions were OK, I made ready for a launch.

There was some wind up there. Maybe 10 knots. The windshear where the wind met the more stagnant air of the morning inversion was not troublesome. But I chose not to do training at landings. Better do this in smooth winds.

Next weekend there is a paramotor meeting close to Khao Yai. Two weeks from now there is a paraglider meeting at Khao Sadao.

”A man of courage and a despicable president”

Spokesman of the US State Department, PJ Crowley, has resigned from office due to the treatment of Bradley Manning in jail.

President Obama has revealed he had asked the Pentagon "whether or not the procedures that have been taken in terms of his confinement are appropriate and are meeting our basic standards. They assure me that they are."

President Obama should know that you cannot always believe what Pentagon say.