Jeg var tidlig på start og vinden stod inn. Noe svakt, men det var mulig med en baklengsstart. De andre hang fint der oppe. Ikke så høyt akkurat, men de hang. Jeg, derimot, maktet ikke det lille som skulle til for å komme over kanten. Derfor bar det ned. Jeg MÅTTE SJEKKE vingen og vekten til en thai-pilot som hang over meg. Han hadde en Advance Omega 7 med maksvekt 103 kg og veide selv 65; jeg har en Advance Epsilon 5 med maksvekt 88 og veier 64 kg og synes selv jeg er litt lett i vingen (bruker vingen til paramotortrike). Gradient Brighten min er en kvadratmeter mindre enn Advance-vingen. Ikke rart at jeg detter gjennom på hanget…
Briefing klokken 11 med oppgave omtrent som i går: Race to goal. Pga svak vind ble vinduet stadig flyttet. Det endte med at det ble en elapsed time-oppgave. Alle de ”hotte” (er det ikke det de kaller seg?) pilotene trengte seg frem først. Da vi andre slapp til, ble det selvsagt bakvind som varte helt til vinduet etter tre timer ble lukket. Jeg satt og svettet 15-20 minutter før jeg trakk meg tilbake til skyggen. En konkurransepilot prøvde seg i bakvind, raste ned i bambusen og måtte hentes opp med tau. Han skadet ikke annet enn selvfølelsen.
Bilder: Vi koser oss i bakvind, paraglideren taues opp etter trelandingen,vindpølser er ikke som andre pølser. Videoen: To spanjoler tar en spansk en for å få ut energi.
Selv tok jeg en løpetur ned fra Khao Sadao. Nede på veien så jeg at de andre hang der opp. Men jeg hadde sikkert vært lavest på hanget om jeg i det hele tatt hadde blitt hengende…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar