”Saturday rain”

was no surprise. Still the meteorogram for this area predicted no rain in the morning. Sniffing the air no rain was closing in although low clouds were everywhere.

Maybe time to do some mock launches with my paramotor? But no. The grass was too wet. My Adventure paraglider didn’t like all the water. Better stay dry in its bag.

My paramotor, however, asked for some revving up. So I said yes. (You know, sometimes I am quite nice…) But what did I feel touching my scalp? Raindrops! Only a few small ones. Five minutes later the clouds dropped their load.

No problem! (mai pen rai!) Together we found a roof that offered shelter. Some warming up. Then almost full speed. Brrrrrrrrrrrrrrrrrrrrr! I think my paramotor was happy. At least that is what I can deduce from the photos.

Together we made the best of one more rainy day in the rainy season.

"Bangkok dangerous? Yes! Definitely!"

Better go for a photo safari around home...

”Bangkok serious? Starving for breakfast”

 On the net Atle ordered a room at Grand Inn Hotel last weekend. A nice hotel, but absolutely not grand. Rather smallish. Quite impossible to find the way in(n) in fact. He passed the hotel in Sukhumvit road, soi 3 Wattana, several times as there was no hotel to see except for a door with an almost invisible sign on top. See photo.

 In the morning there was American breakfast. See photo. Atle asked for Norwegian breakfast (see photo of the Norwegian breakfast Atle enjoyed once upon a time in Norway), but in vain:  ”mai mee – no have”.

 A headline in Bangkok Post caught his eye. ”Find obesity’s cause to find it’s cure” He skimmed the article. Old stuff. Chewed too many times.

Still hungry after the smallish American breakfast Atle started wondering how can the Americans grow big if they eat American breakfast for breakfast?

Spending some minutes pondering Atle went to the oracle of our time, the Internet where he found some weird info. (Sorry it is in Norwegian, but quite a few of my fellow countrymen have problems understanding English)

What is the cause of obesity/Hvorfor blir vi overvektige? er noe Atle undrer seg over rett som det er. Spesielt etter at en her ikke navngitt person i sommer gjentatte ganger høylytt undret seg over hvordan Atle kunne sette til livs så mye mat (se nevnte bilde av Norwegian breafast) uten at det satte spor.

Det er mange ”forklaringer” (les tilsløringer) av dette fenomenet. Det de har til felles er at de stort sett er feil.

”Den aller enkleste og viktigste forklaringen er allikevel at vi får i oss mer energi enn vi forbruker.” http://www.lommelegen.no/321989/hvorfor-blir-vi-overvektige

Det hørtes svært fornuftig ut. Akkurat som Atle har tenkt hele tiden.

Men så motsier Lommelegen seg selv: ”Arvelig fedme
Tendensen til å bli overvektig ligger for en stor del til familier. Man antar at omtrent halvparten av all fedme i verden er arvelig.” Det står en del mer som nærmer seg kvalifisert tull etter Atles oppfatning.

Bruk et vanlig belte som ”magemål” og sørg for at du i løpet av et års tid bruker de samme 2-3 hullene i beltet. Dersom du blir for tynn, er det bare å spise litt mer. Dersom du sprenger 2-3-hullsgrensen, er det bare å spise litt mindre.

Et annet sted på nettet finner Atle et rør uten like (her må en robot ha boltret seg - eller?: ”Dette var den korte versjonen av vitenskapelig problem, som deretter forårsaket en ubalanse i inntak og forbrenning av energi.
Når man tar den psykologiske faktorer i betraktning vil bli problemet med overvekt, men mer komplekse. Ofte har som fedme som en psykologisk årsak, der fedme er “bare” er den fysiske symptom på at noe er galt. Ofte overvektig som indikasjon på at det ikke primært rent psykologisk problem bak. Dette kan i mange ulike emosjonelle nivåer, hvor jeg for eksempel. kan nevne lavt selvbilde, sorg, ensomhet eller mangel på tillit.” http://www.nedivekt-slanking.info/hva-er-arsaken-til-overvekt-og-fedme-og-hvordan-du-kan-bryte-den-onde-sirkelen/  - Absolutt interessante betraktninger. Hvorfor ble galehusene egentlig nedlagt? Leser du litt på nettet om slanking, er det vanskelig å forstå hvorfor…

Fortsettelsen av galskapen står dette nettstedet for - http://www.news-medical.net/health/Causes-of-Obesity-and-Overweight-%28Norwegian%29.aspx - ”Den grunnleggende årsaken til fedme og overvekt er en energi ubalanse mellom kalorier forbrukes og kalorier forbrukt og opprettholde din nåværende kroppsvekt indikerer at du er i kalori balanse og å vinne eller tape vekt, må balansen skala til tuppen på en eller annen retning for å oppnå et mål.
Enten du ønsker å gå ned i vekt eller opprettholde en sunn vekt, forbindelsen mellom den energien kroppen tar i, gjennom mat og drikke fortært og energien kroppen bruker gjennom virksomheten, må tas i betraktning.
En rekke faktorer spiller en rolle i fedme, og det er en kompleks helsespørsmål å ta - adferd, miljø, kultur, sosioøkonomisk status og genetiske faktorer i sykdommer som Bardet-Biedl syndrom og Prader-Willi syndrom - alle spille en del og kan ha en effekt i forårsaker folk å være overvektige.
Overvekt og fedme er et resultat av en energi ubalanse der for mange kalorier er spist, og ikke nok fysisk aktivitet foregår.
Atferd og miljø spiller en stor rolle forårsaker folk å være overvektige, og er den største områder for forebygging og behandling handlinger.”  (I parentes bemerket er dette klart og lett forståelig når man skifter språk til engelsk - bruk linken ovenfor)

Med dette er vel det meste sagt om fenomenet slanking. Ikke rart det går galt for de fleste nordmenn som begir seg ut i slankingens verden.

”Tar du livsløgnen fra et menneske…”

Atle finner det ikke nødvendig å fullføre sitatet fra Henrik Ibsens ”Gengangere” siden det, i ulike varianter, illustreres hver eneste dag. Livsløgner må være svært viktige for mange av oss. For ikke å si for alle?

Den 27. august gikk den første Nordiske Englekongress av stabelen. Ifølge Alexandra Irene Larsen, utsendt journalist fra Aftenposten, var dette en interessant seanse. Se http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article4227059.ece om du er interessert i et kritisk referat av noe av det som foregikk.

Dersom du ikke blir mett av dette, kan jeg anbefale å gå inn på Nyhetsspeilet - http://www.nyhetsspeilet.no/  Det er utrolig hva febrile hjerner makter å produsere av svada og tankespinn. Jeg mangler ord til å beskrive det jeg leser. Faktisk synes jeg synd på disse menneskene som bruker så mye tid på tankekonstruksjoner av denne sorten. Ta en titt selv og du vil skjønne hva jeg mener om du ikke selv hører til menigheten.

Mens englekongresser og Nyhetsspeilskribenter utfolder seg, er kristne og muslimer av ulike valører opptatt med å ta livet av hverandre i religionens navn.

Atle mener, uansett hvor mange som mener det motsatte, at fremdeles kan tro ikke flytte fjell. Men det er utrolig hvor mye annet merkverdig tro gjør med mennesker.

”Groundhandling is always finicky business at home”

I had to use the opportunity. Clear sky and the grass was dry. Today I was not lifted up, but had to look back to avoid the strong thermals. Quite interesting to watch all these small crappy thermals popping up everywhere around. They last some seconds. Then they go away. One hour later rain again..

”Ready for action – but rain, rain, rain”

This week the meteorogram predicts a rainfall of about 200 mm in this area, and some of this is pouring down now. Before going to Khorat (paramotor) or Khao Sadao (paraglider) I would like the nice weather to stabilize.

There have been some floods quite a few places in Norway this summer. The rainy season so far in Thailand has lead to a death toll of between 70 and 80. This is quite normal I guess in a country where the majority of the population is concentrated in the flatlands along waterways.

”Morning impressions from Thailand”

 
Free Counters

My camera joined me for a walk in the morning.

 A butterfly is enchanted by these red flowers

 Up in the sky two fighter aircraft are heading for the home base in Khorat

 Rubber from Hevea Brasiliensis is important for tyres and many other things

 New rubber trees being tapped. They are too young but rubber prices are very good now.

 Old rubber trees waiting for night workers; the trees are cut in night time.

 The rainy season leaves its marks in tapioka fields and dirt roads.

 Rice paddies

A lone farmer gives fertilizer in the paddies

 Someone plants the rice as farmers have been doing for ages.

 Others farmers sow the rice in paddies when there is no water. When the plants are 10-30 cm the paddies are flooded.

 Crabs stay in the paddies. They have a good time till they are caught and eaten.

 Lotus flowers

 The sky is high, the land is flat, and this farmer is plodding on ploughing his field. Three ladies are walking to the fields as farmers were doing before motorized vehicles appeared on the roads.

”What is more important?”

than lying in a green field listening to the buzzing and humming of bumble bees and other insects, watching the fluttering birds and butterflies and the fluffy white clouds above?

The tranquillity is abruptly broken by my mobile phone – a message has announced its presence – WHERE ARE YOU NOW?

No comments! I switch off the device and really want to dispose of it, throw it away…

”Impressions from Norway 6: Touching cloud base. A fragrance of flowers.”

A nice, sunny day at Bismo. The gliders are lying in the sun. Waiting for take off. We only need some more wind to be sure to climb up where we belong. Right under the clouds which are growing in the sky.

My mind is free when I choose to launch. What do I do? Where do I go? I don’t know. I am struggling for a while finding a good thermal. Suddenly the lift is there. Not too much in the beginning. Finding the core of the thermal my glider lifts me up several meters a second. The panorama view is astounding. Snowcapped mountains everywhere on one side. On the other side wide valleys.

What do I do now? Landing in the valley at Bismo is no option now. Vågå is my first goal. Do I choose Finndalen? Or do I go straight to Vågå on the left side of the river Otta? I am not sure. Reaching cloud base at about 2.500 meters asl I see some paragliders pretty low in Finndalen. It looks like they have to land far away from roads. I fly together with another pilot. When he crosses Finndalen I see there is sink, sink. No, I feel happy in cloud base so I decide to follow the ridge to Vågå. Pressing the speed bar fully, still I move upwards. The clouds are not too massive. When touching cloud base I go straight on. My GPS shows me the direction. Leaving the cloud there is sink till I reach the next cloud. Same procedure once again.

Far away I can see Vågå. Then suddenly there is only sink. Down the drain 3 meters a second- From 2.500 meters I go straight down. I cannot cross the Otta river. I make ready to land up in the mountains above the treeline, but I do not sink that much now and manage to find a sloping field of grass some five hundred meters further down close to a small local road.

Not an ideal landing place but I come down safe and sound. Up on the road there is the sweet fragrance from thistles and other flowers. After all not a bad place to land. I get a lift to the air sports center at Sørem.

”Sjekket paramotoren på morgenen”

Den var litt treg å starte, men da jeg skiftet til ny og tørr tennplugg startet den med en gang. Jeg kjørte motoren varm og tok noen runder ute på idrettsplassen etterpå. Triken går styggfort uten skjerm selv om det ikke ser slik ut på den lille videosnutten.

”Impressions from Norway 5: Waiting 4 hours for change of diapers and breakfast!”

5.000.000 brats! On September 12 there are local elections in Norway. Everybody wants to improve the way they take care of old people. But sorry! In one of the most affluent societies in the world there is not enough money!!! Believe it or not.

For more look up this blog: http://blogg.aftenposten.no/mathismoen/2011/08/29/livredd-for-a-bli-baby-igjen/  

”Impressions from Norway 4: Kuldesjokk og resirkulerte sommerlåter”

Jeg ser regnet stripe utsynet over sjøen. I radioen bak meg lyder resirkulerte låter (de er så gamle at det het ikke låter den gangen de ble laget) med sommersanger og jeg undrer meg over hvorfor det ikke kommer nye sanger som priser sol og sommer? (Er det den bærekraftige miljøtankegangen som har slått gjennom og senket det meste av innovasjon og kreativitet i eteren?)

Det frister ikke med en tur ut sammen med ”Lesbisk turlag” (for kvinner som går litt lenger) i regnværet. Selv om det er Skeive dager ett eller annet sted der ute i gråværet. I stedet tenker jeg på hvor mange lag jeg må kle på meg for å kjenne meg komfortabel om jeg skal tusle meg ut. Tanker som har vært fraværende når jeg er vant med 30-40 grader i skyggen.

”Impressions from Norway 3: Bakfull hver mandag og hver morgen?”

Atle var innom Vinmonopolet (eller heter det noe annet nå?) i Vågå på morgenen. STENGT! Åpnet først 11. Atle forsøkte igjen senere. STENGT! Stengte 16.30. Dessuten var det ikke åpent hele mandagen. Derfor spørsmålet i overskriften.

”Impressions from Norway 2: PST? Noe å tenke på for makteliten i Norge?”

Det sier muligens noe om tilliten til politiet, deler av statsapparatet, militæret og Norges alliansepartnere i NATO når en AUF-leder kunne være sikker på at ”det var en maktovertagelse hvor politiet var involvert”?

”AUF-leder fryktet statskupp

AUF-leder Eskil Pedersen sier han var sikker på at skytingen på Utøya var statskupp.

Jeg tenkte at hele landet var under angrep. Jeg tenkte at det var en maktovertakelse hvor politiet var involvert. Jeg tenkte at ingen steder er trygge, hvis vi la til noe sted på land ville vi bli skutt, sier Pedersen i intervjuet med TV 2.”

For mer se http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4192244.ece

”Impressions from Norway 1: 5.000.000 brats (bortskjemte drittunger)”

Atle arrived in Norway after spending one year abroad, and he got the peculiar impression (the one he gets every year when returning following the migratory birds) that things had changed. This time there was an almost tactile impression that people were kind of spoiled. The feeling was only intuitive, but still it was very strong.

”The wind did not cooperate at Khao Sadao on Friday”

It seemed that there had not been very much activity at launch lately. The grass, however, had prospered form the rainy season. The main landing has been planted with rubber trees as seen on photo. Maybe I could have started from Khao Phrik. Black clouds, shrouds of rain and thunder in the vicinity made flying no option.

Saturday morning we had a look at the PPG flying site in Khorat. Two pilots there, but they were not flying. Too wet due to nightly rainfalls.

”The heat is on but still you can go paragliding”

and tomorrow is my first try on Khao Sadao. I’d better bring some bananas! Maybe there will be southerly winds and maybe there will be some thunderstorms around. Last night there was heavy rain here in Suntisuk and thunder was rumbling all night. No rain during daytime today so I decided for some running. It turned out to be very hot and humid (I should know…) and quite exhausting. Friendly people along the roads (this is a very small place where everybody knows everyone) helped a bit.

If the weather is OK we will probably visit the paramotor site in Khorat on our way back.

”Tilbake til varmen”

Flyturen til Bangkok tok litt mer tid enn vanlig. Ikke umulig at det skyldtes valg av flyselskap? (se bildet)

Nå kan jeg sette føttene på naturlig varmt flisegulv, og det blir nok mer enn 30 + etter hvert. Paraglideren er pakket ut og er klar til å bli luftet. Da vi passerte Khao Sadao i går, søndag ettermiddag, stod vinden rett inn. Mulig det blåste litt mye.

De er det bare å ønske grågjessene velkommen etter.

”To fine turer med PG fra Grøtterud”

En kort tur på fredag og en tur som kunne vart lenge på lørdag. Nå er det søndag og ettertankens tid.

Da vi kom på start på lørdag satt det mange og trøkket; det hadde vært for lite vind lenge. Da vi kom opp, ble det plutselig vindøkning. Opp mot 10 sekundmeter i kraftige og lange termikksykluser. Sola varmet og vinden var for sterk for PG. Iallfall for pluss ti piloter som satt på berget. Det ble litt skygge, vinden løyet, og to piloter startet. De ble ikke hengende særlig lenge. Sola kom igjen, og vinden tok seg opp. Mer venting.

Noen store skyer skygget etter hvert for sola, og vinden forsvant momentant. Det ble til og med bakvind. Enda mer venting. Denne gangen på et stort område med sol som sakte kom drivende mot oss på venteberget. Jeg gjorde meg klar og regnet nesten med at det bare ville bli en kort sklitur eller at jeg kansje måtte pakke vingen og rusle ned. En HG-pilot startet i nesten vindstille og fikk en rask tur ned. Så begynte det å bli noe bevegelse i løvet nede i lia. Paul startet med HG. Selv satt jeg strategisk til i dumpa mellom HG- og PG-starten. Da det ble nok vind til en baklengsstart, var det bare opp med vingen og ut.

Jeg dro til venstre og holdt høyden rimelig greit. Godt bortenfor termikkskaret hilste jeg på den første bobla, og vi ble etter hvert gode venner. Den var litt trang til å begynne med, men ved hjelp av den berømmelige”prikken” til Flymaster var det greit å finne tilbake til kjernen. Hvorfor er det forresten ikke flere som anskaffer Flymaster??? (Det var reklamen – vanskelig å slippe unna den nå for tiden)

Ganske raskt var jeg konge på haugen. Egentlig mer konge enn jeg satte pris på. En utrolig flott skygate strakte seg medvinds mot Eikeren og nesten så langt jeg kunne se. Den sugde! En polakk fulgte skygaten og forsvant. Skybas var langt oppe. 1.000. 1.060. Skulle bare fullføre en kvart runde til. Svupp! Dermed var det gjort. Passerte plutselig høydebegrensningen og forsøkte å begrense skaden ved å trekke ører og skru meg ned. Det hjalp lite. Bestemte meg så for å finne synk, noe som ikke var lett. Fløy ut over dalen med ørene inne. Det steg litt for lenge. Kjølig begynte det også å bli før jeg fant synk.

I dag kunne det blitt langtur under skygatemotorveien. Tanken på langtur er imidlertid bedre enn all logistikken når man står på bakken og skal tilbake til utgangspunktet.

I høyde med starten og rett utenfor den store kløfta stoppet imidlertid ikke synket. I tillegg ble det kraftig motvind da jeg siktet meg inn mot landing. Som det sank! Og jeg som var sikker på at det skulle være lett som bare det å nå frem til landing, måtte seg meg om etter alternativ landing. Hundre meter over jordet la store trær seg bakover i vindbygene, og jeg fikk stor fart i det siste medvindslegget. Litt etter landet jeg silkemykt. Sannelig en interessant tur.

”Grågåsplogen går snart mot sør”

Gjessene samler seg og trener på formasjonsflyging. Snart er det min tur. Et lite forsøk på Grøtterud i går, men det ble med forsøket. Om en uke er jeg fremme og kan glemme å se på termometeret for å finne ut hvor mye klær jeg skal kle på meg.

”Værsyken herjer på Klones i Vågå”

og det er ingen piloter å se. Unntatt en som jeg så i speilet i morges. Langtidsvarselet til yr.no lever opp til navnet på nettstedet – regn og atter regn til midten av august. Trolig trekker jeg sørover til Oslofjorden allerede på mandag før jeg slår følge med trekkfuglene i midten av august.

Lorås – ”her ser eg fagre fjord og bygdir”

skrev A.O Vinje i 1860 om Inderøy i Nord-Trøndelag. Forleden satt jeg på Lorås, et flysted du finner i Loggboka. Sola skinte fra en blå himmel. Intens duft av den lokale floraen ble dratt oppover av en svak bris, litt for svak til at jeg kom ut. Det ble snubling nedover med skjermen over hodet før jeg ble liggende i gresset med grønne knær. Neste forsøk kom ikke så langt, rakk ikke å snu meg rundt før jeg snublet mens jeg gikk baklengs.

Flystedet er lett å finne – det står et solid trebord med benker på venstre side av veien. Man bør unngå å lande i åkeren nedenfor.

Jeg forsøkte en baklengsstart. Skjermen kom opp, men med løpingen gikk det ikke helt som det skulle. Gresset var langt, og det ble snubling nedover den slakke skråningen.

Jeg satte meg heller ned og beundret utsikten Vinje kommenterte for over 150 år siden.

”Kvasskampen/Frodestupet”

10 minutters gange rett ovenfor rampa på Frya finner du dette stedet, en flott, naturlig PG-start. Dette er en stupstart som nok er krevende under kraftige forhold, Været var ikke helt samarbeidsvillig, men tre piloter fløy. Selv fløy jeg ikke. Verdt å nevne er at daglig leder på Rikssenteret bar paraglideren min både opp og ned. Snakk om service!

”Ingen flyging fra Salknappen i kveld”

Mye vind på dagen gjorde at vi drøyet med å kjøre opp på fjellet. Da vi omsider bestemte oss, var det nesten litt lite vind. Dessuten var den for mye fra venstre. Regnbyger gikk på Vågåvannet og i Finndalen, og det var fare for mye vind og trakteffekt ved Rikssenteret.

Vi dro derfor ned igjen, men fikk med oss en våt Wills Wing Fusion som hadde tilbrakt altfor mange dager ved EN GRÅ STEIN MED MOSE PÅ. Det er mulig vingen har tilhørt Mac Gyver, men det vites ikke sikkert. Om noen vet hvem eieren er, så fortell ham at vingen nå står og tørker i garasjen på senteret.

Langt inn i tåkeheimen

NM i hanggliding er dominert av notoriske optimister selv om de ikke er lette å få øye på i tåkehavet på Salknappen i Vågå.

”4X4-metoden – Helse- og trygdevesenet bruker sparekniven?”

Puh!!! – Atle er akkkurat tilbake fra en treningsøkt med intervalltrening. Kjørte forresten intervalltrening på sykkel for noen dager siden også. Altså ikke etter prinsippene til Olympiatoppen hvor man tar pauser etter hvert intervall (intervall betyr pause). Se det forrige innlegget i bloggen.

Fy filler’n så hardt det var å balansere på melkesyregrensen. To minutter var mer enn nok for denne karen, ja. Kunne nok presset lenger, men da ville det blitt ekstremt ulystbetont.

Skulle Atle presset på med fire økter på fire minutter hver i det tempoet, tror han at han ville vært døden nær. Det kunne fort endt med ”reper’n” for å si det rett ut. Enda han mener han er rimelig godt trent.

Atle mener det er sjelden å se hvordan helse- og trygdevesen samarbeider for å løse eldrekrisen. Atle venter derfor spent på en evaluering og kvalitetsikring av treningsprogrammet. Om den da noen sinne kommer, for her er det virkelig store penger å spare dersom man får pensjonister og uføre til å løpe til de stuper…

Nå tar Atle seg en velfortjent pause med noen innlagte intervaller (les pauser) på hver side av pausen,

Puh!!!

”Intervalltrening – noe for alle uansett form?”

Jeg slår opp i bokmålsordboka på Internett og finner blant annet dette om intervall – mellomrom, riene kom med korte intervaller. Hovedbetydningen er altså mellomrom.

Så slår jeg opp på

intervalltrening

~trening som veksler mellom større og mindre innsats og mellom innsats og hvile

I en engelsk ordbok, ( http://dictionary.reference.com/browse/interval)  finner jeg dette:

–noun

1.

an intervening period of time: an interval of 50 years.

2.

a period of temporary cessation; pause: intervals between the volleys of gunfire.

3.

a space between things, points, limits, etc.; interspace: an interval of ten feet between posts.

På samme nettside finner jeg dette:

World English Dictionary

interval  (ˈɪntəvəl)
— n
1.	the period of time marked off by or between two events, instants, etc
2.	the distance between two points, objects, etc
3.	a pause or interlude, as between periods of intense activity

Da er det store spørsmålet når det gjelder intervalltrening: Hva er det som utgjør intervallet? Er det pausen, eller er det perioden med hardkjør?

Svaret er klart ut fra de ordbøkene jeg har sjekket: Intervallet er mellomrommet eller pausene mellom dragene hvor man kjører opp pulsen.

 DA er det jeg får AHA-opplevelsen: DERFOR HAR ALTSÅ INTERVALLTRENING SLÅTT AN – DET ER PAUSENE SOM ER DET VIKTIGE!

Men så ER det ikke slik i treningens verden som på ett eller annet vis må være frikoblet fra virkeligheten. Olympiatoppens topptrener Espen Tønnesen (navnet skjemmer ingen) står bak et opptreningsprogram for overvektige, http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10087196

”Her er programmet, uke for uke

Begrepsforklaring:
G = Gå hurtig
L = Løp
G/L: Kombiner gå/løp avhengig av treningstilstanden.
INT = Intervaller
P = Pausen mellom hver intervall ”

Hvordan kan det ha seg at treningseliten og trenereliten kan ha misforstått så totalt? Kan det være testosteron-nivået eller språkdoping? Jeg har ingen anelse. I denne sammenhengen er det en bagatell at intervall faktisk er grammatisk intetkjønn og at det heter ”hvert intervall”.

Men det er faktisk litt pinlig at noen/alle viser sin uvitenhet på denne måten. Dessverre ser språkbruken ut til å være så innarbeidet at det er lite å gjøre med den; slik er det jo ofte at språkbruken etter hvert blir koblet fra virkeligheten. Man ser det i politikken stadig vekk hvor, noe spissformulert, rett blir galt og galt blir rett. Eller sagt på andre måter: Flertallet har alltid rett. Makta rår.

Avslutningsvis vil Atle vil gjerne utrykke at han setter pris på slike former for bisarr ufrivillig humor. Enten det dreier seg om den ”hemmelige”, men åpenbare, grunnen til at ”alle” nå driver med intervalltrening. Eller det er at Helen Sæter ikke vet hvor hun arbeider i og med at GjenopptaGelseskommisjonen ikke eksisterer. Eller det er at Nav fremdeles ikke kan skrive navnet sitt etter gjeldende norsk rettskrivning, men konsekvent skriver NAV, mens de fleste norske aviser nå skriver Nav etter den famøse artikkelen i Dagens næringsliv. 

Gjenopptakelseskommisjonen eller Gjenopptagelseskommisjonen - Driver Helen Sæter gjøn med oss??

For det finnes jo granngivelig ingen "Gjenopptagelskommisjon" slik Helen Sæter skriver i Aftenposten  (http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article4145250.ece). Overskriften er "Vi brukte de ressurser som var nødvendig". Artikkelen er skrevet av Helen Sæter, leder for Gjenopptagelseskommisjonen  


På www.gjenopptakelse.no finner man derimot noe som heter "Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker" hvor kommisjonen omtaler seg selv om "Gjenopptakelseskommisjonen" med k.


Ingen stor sak kan hende for andre enn humorister med forkvaklet sans for humor (tips til Aftenpostens nye humorside). - Det finnes altså ikke ikke en Gjenopptagelseskommisjon. Nå kan det selvsagt være at det er Aftenpostens rettskrivning som slår gjennom og korrekturleseren har endret Helen Sæters k til en g.


For det vil være virkelig alvorlig om Helen Sæter ikke kan skrive navnet til den etaten hun arbeider i? Vi gjør alle skrivefeil, men man bør vel vite hvor man arbeider? Eller er det slik at det ikke finnes noen Helen Sæter som arbeider i Gjenopptakelseskommisjonen? Jeg har ikke våget å sjekke på www.gjenopptakelse.no, for dette synes jeg er for flaut!


Det minner meg forresten om en artikkel i Dagens Næringsliv, en meget lesverdig sådan, som gikk på at når Nav ikke en gang kunne skrive navnet sitt riktig etter norsk rettskrivning (Nav skriver konsekvent NAV), hvordan kunne da etaten betros milliarder av norske kroner?


Eller kan det være snakk om Gjenoppdagelseskommisjonen? Den har jo holdt på noen ganger med Treholtsaken og oppdager stadig nye forhold. Slik følger kommisjonen på et vis i fotefarene til de store oppdagere (eller gjenoppdagere). Columbus (gjen)oppdaget jo Amerika, for faktisk var det folk der fra før. Selv har jeg som yndet beskjeftigelse å oppdage nye steder og land, noe jeg faktisk gjør rett som det er. Jeg tar til og med oppdagelsene i besittelse, men er forsiktig og forteller aldri noe til lokalbefolkningen. Noen kan faktisk bli sinte når jeg sier "Dette landet er mitt!"...

”PG på Khao Sadao i helgen”

Meteorogrammet viste lovende takter med mindre nedbør enn det har vært i det siste. Men det var muligens mye vind i høyden. Det slo til nå på lørdag. Alt for mye vind – 10-15 sekundmeter. Ved 18-tiden var det slutt på at termikken blandet seg inn, og da slo vinden riktig til. Får se hvordan forholdene er i morgen tidlig.

”Treholtsaken igjen – ikke til å tro!!!”

Dette under forutsetning av at saken ikke blir gjenopptatt. Dersom det ikke skjer, er det et grunnskudd for tilliten til det norske rettsapparatet og Gjenopptakelsekommisjonen.

Jeg har raskt lest gjennom utskriftene av ”Avhørene fra Gjenopptakelseskommisjonen” slik de foreligger her: http://www.nrk.no/treholtsaken/

Generelt sett virker avhørene ikke hundre prosent troverdige, enten de kommer fra den ene eller andre siden. De som blir avhørt, sier omtrent det man kan forvente av dem og lite annet.

Mitt inntrykk er at en utlufting kun kan skje dersom saken blir gjenopptatt i en åpen rettssak hvor alle steiner snus på nytt. Alt tyder på at dommen er farget av stemningen den gangen på åttitallet, noe som går igjen i mange av avhørene av for eksempel spanerne (referert av NRK i linken ovenfor).

Skal tilliten til selve bærebjelkene i rettsapparatet (Riksadvokaten, Statsadvokaten og Gjenopptakelseskommisjonen) gjenopprettes, er det en nødvendighet at saken tas opp i sin fulle bredde.

Det viktige i en gjenopptakelse er ikke om Arne Treholt blir kjent skyldig eller ikke. Rettsapparatet må tåle påkjenningen en ny rettssak vil være både for personer og etater. Det er faktisk tilliten til norsk rettspraksis det gjelder, og den er langt viktigere enn mulig såre følelser på begge sider i Treholtsaken.

”Elefanter og bjørner her hvor villmarken suser/PPG-trike”

For noen dager siden ble en politimann drept av elefant noen kilometer herfra. Sist natt slo en bjørn til og klabbet til en mann i jungelkanten. Han var ute for å sanke medisinplanter da han støtte på dyret. Mannen var ikke verre skadet enn at han fikk frem mobiltelefonen og ringte hjem, men da familien fant ham i veien tidlig i morges, var han død. Det er mulig det var den samme bjørnen som jaget en mann opp i et tre i fjor en gang like ved landsbyen Nong Yai.

Ifølge lokale piloter i Khorat regnet det hver ettermiddag i Khorat for tiden, og det var nesten ingen som fløy. Jeg sparer derfor 200 kilometers kjøring til en annen gang. Jeg vet at jeg trenger mer trening på gjentatte myke landinger med PPG med direkte avgang uten å la skjermen falle ned. Umulig å gjøre det på den lille idrettsplassen her. Dersom byger trykker på fra alle kanter i Khorat med skiftende vindstyrke og vindretning, er det vanskelig å gjennomføre landingene på forsvarlig vis.