”Sunday soaring on Khao Sadao”

Flying conditions in the tropics are very different from in Norway. On Saturday no doaring due to weak winds from the south. Instead the thermals ruled on Khao Sadao. The sun is almoste right above our heads, and the big heat is on the flatlands while the hillsides are relatively cool. On Sunday there was more wind, but before noon the wind slowed down due to thermals in front of the start. I was occupied with other things than keeping in the lift right after launching on my first flight. Flying too far out I was outside the liftband and had to go down. Right after launching for the second time two hanggliders, but they did not find enough lift to keep on flying and were soon headed for landing. I found some crappy thermals on the right side and climbed to 1.675 m asl. The thermals were quite strong but small. On almost every turn touched sink areas. Still it went up with more than three meters a second on an average of 60 seconds. Not too bad! Much active flying in the lift. The lift petered out more than 500 meters under cloud base, probably because of an inversion. At 1.600 i met northerly winds. Below there was wind from the south. I followed the wind towards Khao Phrik, but with no help of other pilots I found sink, sink.

We waited till about four o’clock, then we cancelled the day and went back home. Some thunderstorms around Choc Chai.

The German hangglider pilot Ernst left his glider in the area and will come back next weekend. The weather forecast looks OK, so I will probably go back, too.

”En sky er en sky – men er den egentlig det?”

Atle ligger på ryggen og ser blomkålskyene vokse. Skulle egentlig hatt et gresstrå i munnviken. I stedet tygger han på tanken at alle skyer er unike – ikke en av dem er identisk med andre, enten de er der oppe i dag, i morgen, i går, i fortid og fremtid.

Et menneske er et menneske – men er det egentlig det? Atle ser på skyene og begynner å tygge drøv på denne tanken også. Dersom vi er så ulike og hele tiden forandrer oss i alle mulige retninger, hvordan er det da mulig å si noe fornuftig om oss slik filosofer, psykologer, leger og alle bedrevitere gjør hele tiden? Mye fornuftig (og ufornuftig) er blitt sagt, sies og vil bli sagt, men utsagnene handler, etter Atles ringe oppfatning, ikke om oss, men om de som kommer med ordgyteriet. Om et utsagn blir gjentatt av grupper av filosofer, psykologer, leger og bedrevitere, kan det synes som sannhetsverdien øker med antall individer i gruppene. Dette er en illusjon - etter Atles oppfatning. En løgn eller en sannhet, for den sakens skyld, blir ikke sannere om den blir gjentatt av X antall individer.

Atle ligger med blikket stivt festet på skyene der oppe og tygger videre. Hva da med planter, trær, insekter, dyr, ja, alle som bedriver kjønnet formering? Alle er de ulike. Ja, Atles overbevisning som vokser ikke ulikt blomkålskyene der oppe, er at vi/de er mer ulike enn det er mulig å forestille seg.

Konturene av skyene endrer seg hele tiden. Er Atle i ferd med å avskrive alle autoriteter som gjennom årtusenene har strevd med å beskrive en virkelighet de bare delvis har forstått? Svaret er både nei og ja.

Atle er tilhenger av å bruke spørsmålstegn (?) fremfor utropstegn (!). Verden ville trolig vært et fredeligere sted om vi hadde vært mindre bastante i uttrykksformen. Det skulle vært interessant å gått gjennom talene til autoritære ledere og lyttende ledere og klassifisert antallet og graden av uttalelser som inneholder utropstegn/er av typen som slår fast sannheter.

Dette var sannelig en lang digresjon. Den startet med skyene som vokste og som fremdeles vokser. De fikk seg nok en kick-start da temperaturen steg til 38 i skyggen. Mye dis og det kan se ut som skyene jeg ikke ser, kan gi nedbør.

Er det verdt å trekke ut paratriken i dag, eller er det bedre å vente???

”Cloudy today and not too many thermals”

Ready for launch after 15 P.M. Almost no wind when I left the ground, but quite a few smooth thermals on the way up to safe altitude. One more time I made a survey of the rubber plantations around in the area. I watched people burning and cutting sugarcane. I tried cutting some days ago – really hard work to make life sweet for people.

PUSH! PUSH! PUSH!

is what I have been doing the last weeks. The late push button starter was removed today, and this nice, blue one took its place. I have been pushing, pushing, pushing for up to a minute for the necessary spark to come to get the electric starter to move.

Much better now. I was ready for a flight today, but the wind was 90 degrees from the right. Even a small tailwind from time to time.

”IMAGINE”

you are situated where the ocean meets the rocky shore, listening to the surf, the only sound for millions of years past and millions of years to come.

Imagine you are a member of one of an almost infinite number of species, a species quite a few members of the species homo sapiens sapiens say is superior to all other species.

Imagine you are sitting close to a small pond watching insects, butterflies and dragonflies, mastering the skill of flying, while other insects move on top and under the water surface.

Imagine you are aware of the bacteriae and all the living organisms that surround you. Yours is the knowledge accumulated by generations of individuals of the species homo sapiens sapiens, past, present, and future.

Then ask the mirror hanging on the wall (or wherever it is) the questions that man has asked for millenniae, without getting other answers than those he has invented himself. The nagging question is why is homo sapiens sapiens the only species that is cursed by religious and political insanity? Parts of the answer may be found here: http://www.enformy.com/$homosap.html  

When your mind is empty, go on listening to the surf.

”Cool AIR up thAIR!”

45 minutes refreshing flight up to 1.060 m asl yesterday evening. The days now are hot and humid, and it feels good to have 10 meters a second headwind all the time. The rice paddies around start to look green. The rubber trees are changing leaves even if it is dry, dry, dry. Some fighter planes have been visiting this area for some weeks at very low altitude (less than 300 meters), but yesterday they were not here. Or up there.

”Blir 20 år yngre med styrketrening”

leser Atle, av alle steder, i ”Dagens næringsliv”. Og det er mer: ”Styrketrening er rene foryngelseskuren. Du får rask effekt, og kjøper deg mange år med god helse.” http://www.dn.no/dnaktiv/article2328362.ece

Avisen fornekter seg ikke: Man må KJØPE seg den helsebringende aktiviteten.

Mens den jevne verdensborger ser ut til å bli feitere og dvaskere for hvert år som går som følge av vellevnet og inaktiv livsstil, kan man jo tro at all fokuseringen på ulike dietter og trening på treningssentra vil bøte på dette.

Selv tror Atle det er motsatt. Hvem vil gå på diett og treningssenter resten av livet? Iallfall ikke Atle.

Apropos trenings- og helsehysteri: Atle leste nettopp at dersom man har en hvilepuls på 60 har man en biologisk alder på 20. http://www.klikk.no/helse/dinkropp/hudoghar/article504017.ece   Hva da med den biologiske alderen til Bjørn Dæhlie som skal ha hatt en hvilepuls på 28?

Skal man ta all helseinformasjonen bokstavelig, kan vi snart regne med evig liv…

”HG-selen er prøveligget – men det er noe som mangler?”

Kan det være varmedressen, tykk genser, ullundertøy, votter etc. som gjorde at jeg fylte rimelig godt opp inne i selen? Det er da (i mangel av bottombar) det er greit å ha noen kokosnøtter å holde i…

”This beauty is green – The sky is blue”

 I kind of felt no good when this nice green fellow settled on my shirt. Playing the fiddle is something the male grasshoppers use to do. This female, however, had some magnificent enormous jaws.

Still I guess we could be friends, both of us flying up there. So I carefully removed the grasshopper to a better habitat.

When flying away my desire to fly was aroused. The evening arrived, and a smooth breeze caressed my hair as I was reading a book. Yes, the direction was very good, SSE. 15 minutes later I was airborne. Although there was almost no wind in the sports field, there was much more up there, but the wind was very smooth. 27 km an hour upwind and 63 km downwind. I did the easy thing first, followed the wind towards Satakean and Soengsang. A few days ago a man working at the bus station in Soengsang wondered why he had not seen me for a long time, so I circled over Soengsang.

Almost all the paddies around were watersoaked, glittering in the evening sun. Due to heavy rains in the rainy season (floodings in Bangkok and other parts of Thailand) the water reservoirs are full. Down there lots of people were working, reminding me that there is hard work to fill a rice bowl. Grey and black smoke were drifting from burning sugar canes showing me the wind direction. The other day I cut some sugar myself and was impressed by how many ants that lived sheltered by the dead leaves on each cane.

To the west there was thick, almost black clouds, but no rain as far as I could see. Motor idling the sink increased to about two meters a second. Controlling the throttle above the tree tops, breaking to have a smooth touchdown, rolling some meters and switching off the motor. And there they were, a bunch of small excited children.

”HG-sele på flytur alene for første gang!”

Akkurat nå befinner den seg i Amsterdam på vei hit til Ban Suntisuk, Thailand. Siden min trofaste La Mouette Topless ufrivillig pensjonerte seg ved Juvass sist sommer, har jeg lurt på om jeg skal legge hangglidingen helt på hyllen og konsentrere meg om PG og PPG.

Ved juletider traff jeg en russisk HG-pilot på Phu Thap Boek i Petchabun. Der var også en Wills Wing-forhandler. Nå ser det ut til at jeg (nesten mot min vilje) blir eier av en Falcon 3. Mot min vilje, fordi mange har sagt at det er en bra vinge. Godt mulig det – navnet høres fint ut… Jeg har fløyet sammen med falker før og har beundret dem lenge på avstand i lufta. Men da jeg så en Falcon 3 i virkeligheten og på nært hold, var den jo helt annerledes enn det fantasibildet jeg hadde laget for meg selv. Vingen lignet jo på en kråke eller skjære! Iallfall ikke en falk.

Nå er det slik her at de fleste landingsområdene er trange og små. Det er vanskelig nok å sette en PG ned mange steder uten å tråkke i salaten for å si det slik. Det være seg gjørmete rismarker, tobakkplanter, mais, sukkerrør, maniok eller en kokospalme. Men skjærer og kråker kan lande nesten over alt. Derfor blir det en Falcon på meg. Noen ganger blåser det for mye til å fly PG. Da kan det være fint å ha en HG å ty til på hanget. Så får jeg heller lukke øynene og drømme at jeg flyr som en virkelig Falcon/falk.

”Some photos from last days’ flying”

 Blue sky, white clouds mushrooming, wide view, nice scenery, freedom from earthly chores, cool air 1.000 meters above sea level.  

”These clouds developed into cumulu nimbus clouds”

at about 5 PM today. Around 3 they looked as the photos. As more rain was forecasted today I cancelled my flight plans for the evening. When this is posted, the clouds are growing all around Suntisuk.

”Big clouds are popping up these days (see photo from today’s flight)”

Two days ago there were heavy showers here and around. But yesterday and today evening I had two nice flights. Both days I was checking out where there are rubber trees around here. Due to an aborted launch yesterday I started late and landed when the sun was setting. Today the wind was better, 2-3 m a second, and I used only a few meters of runway. The thermals were fairly strong in many places, and the paraglider was moving all the time, even at 1.100 meters.

The big clouds have developed into thunderstorms. Around 8 PM the night is warm and mellow. Lightnings are flashing all the time, but they are far, far away.

”Interessante småkryp”

Mens Jorda roterer rundt sin akse og sirkler rundt sola, mens ”vårt” solsystem beveger seg i Melkeveien, mens ”vår” galakse roterer rundt et antatt svart hull i sentrum og beveger seg i forhold til andre galakser som ligger opp til mange milliarder lysår borte, mens...

Mens jeg forsøker å ta alt dette innover meg, retter jeg blikket nedover mot de som flyr, krabber og kryper rundt omkring. De fleste artene har trolig vært her lenger enn oss.

Da er det jeg oppdager noe her i Suntisuk, Nakhon Ratchasima, Thailand. På stammen til et gummitre, hevea brasiliensis, ser jeg en stor svart flekk. Jeg går nærmere og skjønner at det er en hel liten sverm av insekter som jeg aldri har sett før. Ikke er det lus. Heller ikke maur, tror jeg. Jeg har aldri sett maken. De ligner mer på fluer, men hvorfor har de slått seg ned her, akkurat som en liten sverm bier? Trolig er det sosiale insekter av ett eller annet slag. De har vinger, men rører seg knapt når jeg dytter på noen av individene.

Er det noen som har svar på hva dette kan være for insekter?

”EN SKRUE LØS!”

Etter en vellykket tur i omegnen på morgenen i dag festet jeg en plastpose over luftinntaket til forgasseren. Det var da jeg oppdaget et lite hull som jeg mente jeg ikke hadde sett før. Men hva hadde vært i det hullet? For mitt bare liv kunne jeg ikke huske at jeg hadde sett noe der. Ikke hadde jeg sett hullet heller.

Det var bare å sjekke gamle bilder av triken. En messingdings på noen cm var det jeg fant (se bildene). På et motorsykkelverksted i Soengsang ble jeg fortalt at det var pluggen til automatchoken som hadde falt av. Fjæren og selve ”stempelet” satt igjen. Jeg fikk ny plugg skrudd på. Nytt sjekkpunkt!

Ellers var turen fin: Satakean, Soengsang, mot Nong Yai og tilbake hit. Stille og rolig opp til inversjonen som lå omkring 900 meter. Ifølge GPS-en var jeg nok oppe i nesten 1.200 meter asl. Fin sommertemperatur der. Da jeg nærmet meg lavere luftlag var klokka omtrent 9. Sola hadde begynt å arbeide, og det ble ganske humpete. Jeg kunne faktisk se at varmedisen fra bakken begynte å bevege seg. Det gikk litt over tre liter bensin på en snau time.

”Første PPG-tur i det nye året”

3. januar klaffet det med vær og vind, og jeg dro til værs fra idrettsplassen på bildet. Kjekt med startplass rett utenfor.

Rett etter avgang slår jeg på lysdiodene – det virker greit. Etter et slag mot Nong Yai drar jeg mot Soengsang. Temperaturen er behagelig siden jeg holder meg under 1000 meter. Tanker om skiturer mellom snøtunge bartrær, over åpne myrflater og småvann streifer meg mens jeg flyr. Det er nesten så jeg kjenner kaldgufset i nakken.

Sola er på hell, og jeg snur før jeg kommer til Soengsang. Jeg tenker jeg skal trene litt på touch and go på plassen der de tørker tapioka, men det er småturbulent i ti meters høyde og jeg lar det være.

Skyggene blir lengre og lengre. Over Suntisuk sjekker jeg vindretningen før jeg sklir over tretoppene rundt idrettsplassen. Gir gass og trekker brems for å minske synket. Så er jeg nede.

"Elephant trying to steal my camera"

Clever. clever. clever - but not clever enough. But I guess the animal preferred some sugar cane or fruit.

”Ship of Fools”

is an ancient allegory of what goes on in this world.  See http://en.wikipedia.org/wiki/Ship_of_Fools_%28satire%29 or http://en.wikipedia.org/wiki/Ship_of_fools  Sailing hither and thither on board, many things happen.

Allegorically all of us are passengers or sailors on board this ship. Including Atle, of course.

The voyage is interesting, mind-numbing, abhorrent, joyful – you name your adjectives of choice.

Try and open your mind for everything that is happening, has happened, and will happen and your head will almost burst. Then try and sort things out, organize all the impressions in a systematic way to manage coping with the plethora of things. Atle says ”Ship o hoi!”

Ship of fools/ship of savants – is there any difference in the course set by the ship? Man seems to have an aptitude towards making systems of everything, even where there are no systems.

This year the sea has been quite rough, maybe more so than in a normal year. However, what is normal on the ”Ship of Fools”?

The world economy is in turmoil despite there are more highly educated economists than ever. In the Arab world governments looked upon as stable have collapsed, and more will probably follow. Former American President Bush boasts of his part in the waterboarding of prisoners (Japanese soldiers responsible for waterboarding during the Second World War were sentenced to death for this), and President Barack Obama remains silent – this is nothing less than a disgrace.

In China people who express dissident opinions are put in jail, probably due to the legacy of  the late chairman Mao. In North Korea we hear and see that parts of the population shed bucketfuls of tears because the beloved leader passed away. – nobody in that country mentions that people starve to death because of innate insanity in the leadership (remember the Sovjet Union and Stalin, and The People’s Republic of China and Mao).

Global heating is a hot issue. Politician and scientists talk as if the end of the world is very close. But the political leadership act very differently.

Iran is another hotspot where anything can happen.

Atle wonders who is the helmsman on board this ”Ship of Fools”? As the political leaders have abdicated, there seems to be a fight on a higher level between God, Allah, Jahve and whatever names people give the divine genies they say the believe in.

So the course is set/not set. The voyage next year will presumably not be very different from decades and millenniums before.

As we have to stay on board, the only thing we can do is to enjoy the voyage.

As for myself if the wind is smiling to me this evening I think I will have a try getting aloft with my paramotor.

”Kaldt på Phu Thap Boek 1.768 m”

Kaldt og vindfullt. Dessverre var vinden litt for mye fra venstre slik at det ble kraftig synk dersom man fløy rett ut. Her kom nedvinden fra fjellene til venstre og sørget for kraftig synk. Det ble flere utelandinger. En pilot måtte overnatte i i jungelen av trær og busker fordi han ikke kom ut. En annen pilot dro kraftige 360-er, kom inn i ukontrollert spinn og måtte kaste nødskjermen.

Noen piloter fikk turer på over 40 kilometer. Selv var jeg ikke så heldig. Den 23. kom jeg greit opp i skybas og fant også en del termikk utover. Jeg var i 1250 meters høyde over der jeg tenkte å lande av bekvemmelighetshensyn og burde nok utnyttet sjansen til å dra mot Petchabun. Siden det ikke var noen organisert hentetjeneste, valgte jeg å lande. Den 24. kom jeg også greit opp og hadde fin høyde. Deretter var det ikke så mye å hente utover. I jevnt synk så jeg en annen pilot lenger ut som lå og skrudde termikk. Jeg dro dit og takket være den lille ”prikken” fortalte Flymasterinstrumentet hvor jeg burde holde meg. Snart forsvant den andre piloten langt under meg. Da denne boblen dabbet av, dro jeg igjen utover. Her var det bare jevnt synk på over 3 meter i sekundet, og snart stod jeg på bakken.

Den 25. dro jeg sammen med en lokal pilot til et flysted i nærheten av Khao Ko. Her var det imidlertid mer en 10 sekundmeter vind. På veien dit traff vi en mann som hadde tenkt å ta sin første flytur i skolebakken. Han ville bruke en modifisert PG-sele, hadde ingen instruktør og vinden var sterk. Jeg fikk overtalt ham til å vente til han fikk skoleselen han hadde bestilt. Dersom han hadde tatt sjansen på å fly, ville det nesten garantert endt med knall og fall.

Jeg traff en russisk HG-pilot og en ukrainsk PG-pilot som jeg muligens vil se igjen senere da begge to arbeider ikke så veldig langt herfra. 

Free Counters

”Flygende julestjerne!”

Måtte bare gjøre det! Utstyre farkosten med et sett blinkende lysdioder!

Det er et beklagelig faktum at selv om vi ønsker å fly, så bruker vi mest tid på bakken. Julestjernen min har ennå ikke lettet. Derfor denne runden i halvmørket.

”Inversjonsflyging i Khorat – snart jul!”

Morgeninversjonen lå som et lokk over Khorat ved 6-tiden om morgenen. Bare 18 kalde varmegrader! På startplassen var det bare en svak trekk idet kaldluften beveget seg ned mot lavere områder. Høyere opp var det mer vind. I begynnelsen mens jeg steg, var det laminært. Da jeg kom opp der hvor vinden skrubbet mot inversjonen, ble det annerledes. Vindstyrken pulserte med ujevne mellomrom, og det ble en god del husking båade sideveis og frem og tilbake. Motoren arbeidet også ujevnt når vinden skrudde seg av og på. Det virket som propellen arbeidet i lufttomt rom rett som det var. Interessant!

Jeg hadde lyst til å fly høyere for å komme ut av det urolige luftsjiktet, men høydebegrensningen i området er 300 meter over bakken pga den militære flyplassen like ved. Derfor slapp jeg gassen og sank ned i lavere høyde. Etter hvert gikk inversjonen i oppløsning og det ble småurolig de fleste steder.

De andre der nede som ventet på å starte, tente opp to bål for bedre å se vindretningen. Det ble de ikke særlig klokere av.

Da vinden begynte å ta tak i flaggene der nede, valgte jeg å lande etter 50 minutters flyging i ”vinterluft”.

Kvelden før ble kveldshimmelen lyst opp av den PPG-pilot som slo på alle lysdiodene han hadde montert på buret. Han lyste som et juletre på kveldshimmelen. Der og da bestemte jeg meg for julegaven til meg selv i år. På onsdag har jeg en avtale i Soengsang. Heretter kommer jeg til å lyse som en blinkende julestjerne på kveldshimmelen.

Noe å tenke på for norske PPG-piloter i vintermørket?

"More about former President Bush and waterboarding"

in Huffington Post

I quote from the beginning of the article: "The American Civil Liberties Union on Thursday joined a growing chorus in the human rights community calling for a special prosecutor to investigate whether former president George W. Bush violated federal statutes prohibiting torture."

For more look up http://www.huffingtonpost.com/2010/11/11/calls-for-criminal-invest_n_782354.html 

”Mye vind for PPG i det siste,”

men i dag prøver jeg igjen i Khorat. Der er det et PPG-treff i regi av Khoratklubben. Så får jeg se om det klaffer med vinden. Været er bestandig stabilt og pent på denne tiden. I dag satser jeg på en kveldstur i solnedgangen, ikke ulikt bildet her.

”Amnesty ber afrikanske land pågripe Bush”

”Amnesty International ber om at USAs tidligere president George W. Bush må pågripes for medvirkning til tortur når han besøker afrikanske land denne uken.” Mer på http://www.dn.no/forsiden/utenriks/article2282512.ece

Det er den tidligere presidentens godkjennelse av såkalt ”waterboarding” (nevnt i denne bloggen en tid tilbake) som er det sentrale. Det kan nevnes at japanere etter andre verdenskrigen ble henrettet fordi de var ansvarlige for waterboarding.


Tortur er tortur uansett hvem som er ansvarlig. George W. Bush burde selv ta et initiativ for å bli stilt for en internasjonal domstol siden han tydeligvis mener han ikke har gjort noe galt.